Snu i tide

Med stigende uro har jeg fulgt debatten om kommunebudsjettet. Helt siden budsjettkonferansen har det vært tydelig at innbyggerne i Bjørnafjorden kommune går dystre tider i møte.

For selv om skolestrukturen blir beholdt så er det et spørsmål om innhold i skolen. Jeg har selv vært involvert i Fau og Kfau i en årrekke og har erfart hvordan det går ut over både undervisningen og skolemiljøet når kassen er skrapt.

Akuttberedskapen står i fare, ikke bare i Fusa, men også i Os når legen blir borte i timevis for å hjelpe noen i Fusa.

Eldreomsorgen må reduseres i en tid det blir stadig flere eldre.

De med dårligst råd, som bor i kommunale leiligheter, må belage seg på en klekkelig husleieøkning i en tid hvor alt annet er dyrt.

Forebyggende tjenester blir mer eller mindre nedlagt i en tid vi sliter med økende ungdomskriminalitet.

Bofellesskapene må redusere bemanningen mens beboerne får økte utgifter og mindre hjelp i det daglige.

Og listen fortsetter.

Uroen jeg kjenner på er sterk fordi jeg vet at det er mange i kommunen vår som har bruk for disse tjenestene. Jeg vet også at det tar et øyeblikk å rive ned det man har brukt år på å bygge opp. Og det vil ta like lang tid - og koste mye penger - å bygge opp tjenestene på nytt.

I mellomtiden har det gått ut over mange enkeltpersoner. Og som alltid går det ut over de svakeste først..

Uroen blir ikke mindre av at jeg vet at dette kan unngås. Men det er slik det alltid er, at vi må betale for kvalitet. For et par hundrelapper ekstra i måneden, for de av oss som har en gjennomsnitts enebolig så kan vi kanskje fortsette å bo i en kommune med gode tjenester for alle innbyggere og slippe å være urolig. 200 kroner altså.

Det spleiselaget blir jeg gjerne med på. For at mange skal få en bedre arbeidsdag, for at andre skal få en bedre hverdag og for at jeg med flere skal kunne sove bedre om natten.

Jeg vil be innstendig om at våre politikere innser at eiendomsskatt er uunngåelig. Det er ingen skam å snu.

Kirsten Nylund

Innbygger i Bjørnafjorden