Nå må Kongshaug musikkgymnas kjempe for å overleve!

Etter å ha tilført det reviderte statsbudsjettet flere titalls milliarder kroner på grunn av økte utgifter, klarte den sittende regjering å ikke komme opp med 2,5 millioner kroner som Kongshaug musikkgymnas trengte for å gå i balanse i inneværende år.

Til tross for stor forståelse fra flere komiteer på Stortinget og besøk fra utdanningsminister Tonje Brenna, der også hun uttrykker stor forståelse, fant man ikke penger til dette.

Kongshaug musikkgymnas har i snart 25 år drevet en musikklinje på videregående nivå som har spart det offentlige for til sammen nær 80 millioner kroner, målt i dagens kroneverdi, sammenlignet med hva det ville kostet staten dersom disse elevene skulle gått i offentlig skole.

Som takk for innsatsen får Kongshaug musikkgymnas redusert tilskuddet sitt fra Staten med 2,5 millioner kroner for 2023 og 4,5 millioner for 2024.

Ikke store summen i den store sammenhengen, men nok til at skolen vil gå med tilsvarende tall i underskudd. Hvor lenge kan vi holde på med det? Det er det bare skoleeier og bankene som kan svare på, men det blir ikke lenge.

En skole for Distrikts-Norge

Kongshaug har blitt omtalt som en talentfabrikk og har landets eneste musikklinje der det tilbys internat til alle elevene og derfor har hele landet som inntaksområde.

Dette gjør at vi er et ypperlig tilbud for elever fra distrikts-Norge, som ellers måtte sendt sine 16-åringer på hybel til en by eller tettsted. Hos oss blomstrer kreativiteten, ikke minst fordi elevene er sammen også på fritiden.

Men selv om vi er ideelle og driver en kristen skole, kan vi ikke drive for knapper og glansbilder.

4,5 millioner utgjør i underkant av 20% av det totale statstilskuddet vårt og vi er helt avhengige av disse pengene for å kunne gi lovpålagt undervisning innenfor musikk.

Alle skoler med musikk, dans og drama vet at musikklinjer trenger nesten dobbelt så mange undervisningstimer som dans og dramalinjer. Offentlige skoler får denne forskjellen utlignet ved en omfordeling i fylket og store skoler kan ta ressurser fra rimeligere linjer og gi det til musikk.

Men hva gjør en skole med plass til 130 elever, der alle går på musikk?

Hjelp fra Stortinget

Helt siden 2001 har skiftende regjeringer kompensert skolen for denne forskjellen på musikk og dans/drama. De har sett at enetimer koster, og skal skolen kunne drive etter lovpålagte, offentlige læreplaner, må vi tilby instrumentundervisning på individuelt nivå.

Dette er ikke noe mer spesielt enn at det på toppidrettsgymnas drives med individuell oppfølging av elever.

Til dette bevilges det årlig over 70 millioner kroner, et beløp som over tid har vært voksende.

Alle kan gjøre en feil, så også regjeringen, men når de nå via flere stortingskomiteer har blitt gjort oppmerksom på den uretten som blir begått mot Kongshaug musikkgymnas, så må de rette opp i den.

Vi er takknemlige for drahjelp så langt fra Arbeiderpartiet lokalt og forståelse sentralt, men forståelse er ikke nok.

Nå må noen som har makt til å gjøre noe, gjøre noe!

Vi hadde i det lengste håpt at vi skulle få pengene tilbake i revidert budsjett.

Vi kan leve med at ikke alt lar seg rette opp i et revidert budsjett, bare vi får garantier om at sittende regjering vil videreføre enetimetilskuddet til Kongshaug musikkgymnas fram til en egen sats for musikklinjer er på plass.

Da tar de på seg det samme ansvaret som Stortinget og alle sittende regjeringer har gjort siden år 2000.

For en regjering som bruker «mangfold» som et honnørord, bør alarmklokkene ringe når konsekvensen av denne politikken betyr at Kongshaug ikke kan overleve som musikkgymnas.

Vi representerer et meget verdifullt alternativ, vi er en viktig arbeidsplass i Bjørnafjorden kommune og, ikke minst, elevene våre fortjener bedre! Da kan det ikke stå på 5 millioner i året i et statsbudsjett.

Dette må ordnes opp i ved første anledning, nemlig Statsbudsjettet til høsten.

For Kongshaug musikkgymnas,
Henning Iversen, rektor og
Olav Hundvin, inspektør