Matkommunen Bjørnafjorden

I en urolig verden har det aldri vert viktigere at vi har trygge beredskapslagre, og god matvare tilgang til Norge og andre land.

Det har forundret meg flere ganger at i den nasjonale samfunnsdebatten er det unnlatelsen av å nevne sjømat som en del av beredskapslagrene våre.

Viste du at produksjonskapasiteten til Bjørnafjorden kommune for laks og ørret i oppdrett er på 39 690 tonn MTB (maksimalt tillatt biomasse)?

Et attraktivt produkt

Dersom du regner dette om til mat per Bjørnafjorden sine 26192 innbyggere, vil dette utgjøre 4,15 kg fisk til hver innbygger hver eneste dag hele året.

Så må det selvsagt legges til at dette er den teoretiske mulige maksproduksjonen, men dersom du tar 60% av maksproduksjon vil tallet være 2,49 kg per innbygger, per dag gjennom hele året.

Det hadde kanskje vert ensidig å spise laks hver dag, men heldigvis er laks et attraktivt matprodukt som er lett å omsette i andre land i verden.

Den internasjonale attraktiviteten rundt norsk laks og ørret gjør at produktene er omsettelig utenfor Norge sine grenser og dette er med å skape direkte inntekter til Norge gjennom selskapene sine bidrag i skatt og avgifter.

Direkte til kommunekassen

Havbruksnæringen er en av få næringer som gir direkte pengebidrag igjen til kommunene som vertskommune for produksjon.

Jo høyere produksjon Bjørnafjorden har i kommunen, jo høyere inntekter får kommunen av havbruksfondet (staten). Dette er en av få muligheter Bjørnafjorden har til å øke inntektene direkte til kommunekassen.

Bjørnafjorden er i en utfordrende økonomisk situasjon som gjør at vi må lete etter inntekter der vi kan for å unngå å skalere ned tjenestetilbudet til innbyggerne mer enn det som er nødvendig.

Vi står i en prosess der kommunen skal vedta kommunal planstrategi for inneværende kommunestyreperiode.

Bjørnafjorden Høgre er klar på at vi må legge til rette for mer bærekraftig produksjon og utvikling av oppdrett i Bjørnafjorden.

For Høyre er det viktig at ekspansjon av produksjonen må skje på en bærekraftig og sunn måte.

Det jobbes godt i næringen med mer miljøvennlige produksjonsenheter, for eksempel har et av Bjørnafjorden sine selskaper «Eide fjordbruk AS» et spennende prosjekt som heter «Watermoon» som er et eksempel på en lukket produksjonsteknologi i sjø som gjør at fisken ikke blir utsatt for lus og rømming på samme måte som i åpne merder.

Dette er bare et eksempel, på noe av mangen nye innovasjoner innenfor ny produksjonsteknologi inn oppdrett som gir en mer bærekraftig produksjon.

Positive ringverknader

I tillegg til den direkte produksjonen i sjø gir næringen store ringvirkninger til lokale leverandører i alle segment. Dette kan være spesialiserte levrandører til havbruk, men også bygg og anlegg, servicebedrifter etc.

Tall fra Nofima viser at havbruksnæringen sysselsetter 19.500 årsverk i Norge, men i form av ringvirkninger sysselsetter de 34.000 årsverk altså Totalt 52.500 årsverk.

Det vil si at en person ansatt i et oppdrettsselskap, skaper nesten to ansatte i leverandørindustrien.

Til en opplysning er jeg er selv ansatt i næringen og er stolt av å være en medprodusent av et helnorsk kvalitetsprodukt som Norsk laks og ørret er.

Jeg og Høyre ønsker at Bjørnafjorden skal nyte godt av Norges største «ikke fossile» næring som kan være med å skape verdier for vår felles velferd i kommunen.

Emil Brimsholm

Formannskapsmedlem og kommunestyremedlem

Bjørnafjorden Høyre