Hva er logikken i å legge ned skoler når kommunen har ambisjoner om å vokse?

Jeg ser at kommunedirektøren foreslår å legge ned flere skoler for å oppnå en årlig besparelse på 8 millioner kroner.

Her tillater jeg meg å komme med følgende innspill til våre politikere:

1. Er vi helt sikre på at absolutt alle følgekostnader er medtatt i administrasjonen sitt regnestykke – f.eks. transport, tilpassing av bygninger for større elevtall, langsiktig verdifall på skolebygninger som ikke blir brukt eller vedlikeholdt, etc.?

Og hva koster det å kvitte seg med et eventuelt overskudd på antall lærere og rektorer i aktuelle skoler som nedlegges? Å alene bare flytte elever fra en skole til klasser i en annen skole gir jo i seg selv liten innsparing, eller?

2. Det er kanskje også en logisk brist i saken i og med at kommunen ellers budsjetterer med befolkningsvekst i årene fremover? Befolkningsvekst vil nødvendigvis måtte komme gjennom tilflytting av unge familier som fremover har behov for skoleplass for sine barn. Og det betyr vel at kommunen i løpet av oversiktlig tid fremover igjen vil få behov for utvidet skolekapasitet, eller?

Med andre ord – det å ha en liten «buffer» i kapasitet på skolene, og satse på kvalitet fremfor kroner og øre, synes for meg å være fornuftig. Tross alt – vårt samfunn sin fremtid bygges først og fremst gjennom det vi klarer å få til i skolene!

3. For øvrig - øket folketall betyr også høyere løpende tilskudd av overføringer i driftstilskuddet til kommunen fra sentralt hold, og derigjennom bedre driftsøkonomi.

Men hvem gidder å flytte til en kommune – og særlig til utkantene i kommunen – når et av de viktigste tjenestetilbudene for unge familier skjæres ned fordi kommunen vil spare penger? Dette er et dårlig signal til potensielle innflyttere, tror jeg!

4. Alternativt kan 8 millioner kroner i kommunebudsjettet lett hentes andre steder – f.eks. med å redusere 10 stillinger i administrasjonen. Begynn gjerne med å kutte i lønnen til kommunedirektøren! Det er ingen grunn til at Bjørnafjorden skal ha den best betalte kommunedirektøren i kommune-Norge.

Dessverre høres det ofte fra innbyggere og næringsdrivende at kommunen de siste årene er blitt mer krevende å kommunisere med, og at administrasjonen kanskje er mer opptatt av seg selv - og sitt eget byråkrati - fremfor å være til stede for å imøtekomme innbyggerne og det lokale næringslivet sine behov i forhold til det å skape resultater i det gode fellesskapet.

Tenk litt på det!

Eirik Neverdal