Skoleskandalen i Os

Når foreldre, barn og beboere må stå i åpne folkemøter for å argumentere for hvorfor ikke deres barneskole skal legges ned, spiller vi et plukk råttent spill som aldri skulle vært satt i gang.

Basert på en PWC-rapport (utformet av blådresser fra storbyen), har kommuneledelsen fått et «styringsverktøy» som forteller at det blant annet bør legges ned 5 barneskoler for å spare (egentlig 6, men Baldersheim er heldigvis allerede fredet).

Kritikken min her er rettet mot både røde og blå som sammen har vedtatt dette tullet med utgreiing av de andre fem.

Håpet er at noen ser galskapen før det er for sent.

NÅR IKKE POTENSIELLE NYE RASKE INNTEKTER ER TATT MED I RAPPORTEN, BØR DEN ETTER MIN MENING FORKASTES! DET ER LOV Å TENKE SELV.

Bjørnefjorden kommune kan, med ålrige omsetning på rundt 2 milliarder, sammenlignes med et stort konsern.

I næringslivet hadde alle oppegående ledere brukt minst like mye krefter på å maksimere NYE, raske inntekter som å kutte kostnader, i en vanskelig økonomisk situasjon.

Det hadde også blitt gjort analyser om hva som skjer med inntektene, dersom det vurderes å gjøre store nedleggelser for å spare.

Det gjør ikke denne PWC-rapporten og er således både dårlig og misvisende, og bør derfor forkastes.

Som utbygger i Strøno har jeg konkrete eksempel:

På folkemøtet i Strøno fikk vi høre om forrige felt, i Skipavika, der familiene i 11 av 16 nye hus er tilflyttere, og 80 prosent av disse flyttet til Strøno på grunn av barnehagen og skolen. Det er 30 barn i feltet. Alle opplever dagens skolevei som trygg, ingen av de oppfatter skoleveien til Nore Neset som trygg.

Både Skipavika og feltet vårt, StrønoParken, nærmest omringer skolen og barnehagen.

StrønoParken er ferdig og tilflyttere (NYE SKATTEBETALERE) er på vei inn. Dette skjer fordi private, lokale aktører har utviklet og betalt feltet 100 % ferdig.

Bjørnefjorden kommune overtar nå eierskap og driftsansvar til all infrastruktur til kroner null 0.

Det gjelder vei, fortau, gatelys, trykkøkningsanlegg for slokkevann og kloakkanlegg.

90 % AV KJØPERNE HITTIL ER TILFLYTTERE - ALTSÅ HELT NYE, KJÆRKOMNE SKATTEKRONER FRA OG MED DEN DAGEN DE FLYTTER TIL KOMMUNEN.

Allerede nå, når bare en brøkdel av feltet er solgt, er disse skatteinntektene høyere enn summen (rundt 3 mill) som kommunen prøver å spare på å legge ned skolen.

Resten av feltet kan ikke beskrives som noe annet enn en fremtidig gullgruve av økte skattekroner til kommunen.

En skulle jo da tro at det var viktig å legge tilrette for få flest mulig tilflyttere inn der, raskest mulig? Å sørge for å holde gang i og utvikle både skolen og barnehagen.

FAKTA ER AT FRA OG MED DEN DAGEN SKOLEN BLE TRUET, VAR DET FULLSTENDIG STOPP I SALGET I STRØNO PARKEN!

Vi regner også med at flere kjøpere vil prøve å selge tomten sin, i stede for å bygge og flytte inn, om skolen blir lagt ned.

Det hjelper heller ikke at slett kontraktsarbeid i kommunen også veltet barnehagen (FUS forpliktet seg til å drive Strøno videre da de fikk lov å overta den kommunale på Skeie, men slipper likevel, på merkelig vis, unna). Heldigvis ligger barnehage an til å bli reddet av et annet, privat initiativ!

Det kommer to tomtefelt til, som vil bli sammenhengende med Strøno Parken.

Totalt 170-180 NYE boliger med særs gode skattebetalere vil da omringe skolen og barnehagen på sikt. (Særs gode skattebetalere = unge, resurssterke som får tid til å bidra med masse skattekroner før de blir en utgift på Luranetunet).

Til sammenligning vil det å bygge leiligheter i sentrum trekke masse 60-åringer som betaler dyrt for å se på utsikten og kunne luffe rundt i sentrum noen år, før de skal lande trygt på Lurane, som de har hørt så mye bra om.

For at vi skal ha råd til disse på sikt, så må vi også sørge for at vi gjør det attraktivt for unge tilflyttere og de lokale unge å etablere seg i krinsene - rundt skoler og barnehager.

Bak utviklingen av Strøno Parken og den infrastrukturen kommunen nå får overlevert, ligger det 15 år med arbeid og en enorm privat investering. Det er til og med betalt til utbedring av fylkesvei med fortau allerede i 2007.

Altså trenger ikke kommunen investere for å høste nye gode skatteinntekter.

«Det er full fart i Bjørnafjorden» leser jeg stadig på ordførerens Facebook....DET ER SLETT IKKE FULL FART!

Tradisjonsrike tungvektere i byggebransjen har alvorlige problem, Leigland er konkurs, Bøe & Lepsøy-eigde Vestafjell er unde rekonstruksjon. Dette utgjør årlig en samlet omsetning på rundt en halv milliard kroner.

De små byggefirmaene, de som skal bygge på våre og andre utbyggere sine tomter, er minst like viktige!

I 2019 kunne Midtsiden fortelle at, i Os alene, altså utenom Leigland og Vestafjell, er 30 av de 100 største firmaene i Os i byggebransjen.

Men 82 av 97 firma i bransjen har under 10 ansatte, og samlet hadde de i 2019 likevel 686 personer i arbeid.

Krinsene er støttehjulene til sentrum og resten av kommunen.

Det er her mange av de unge skattebetalerne ønsker å bo, enten de er lokale ungdommer med røtter i denne krinsen.

Det er også her mange av tilflytterne vil bo - de tiltrekkes av det Bjørnafjorden er best på, det som er unikt her, fredelige krinser med kort vei til sjø - og samtidig bare 10-15 minutt til Os sentrum.

Det er her skatteinntektene kan økes og arbeidsplasser i de mange lokale byggebransje-selskapene kan beholdes.

Jeg er ikke i tvil om hva som må gjøres:

• Legg tilrette for at unge osinger og tilflyttere kan etablere seg i krinsene og holde liv i skoler og barnehager. Det er det som får krinsene til å fungere med jobb, barn og logistikk.
• Få fart på behandling av byggemeldinger og nyetablering.
• Få fart på de lokale entreprenørene som skal bygge alle husene.
• Få fart på nye skatteinntekter til Bjørnafjorden.

Lykke til med snarest å avslutte vurderingen av skolenedleggelse!

Klas Færøvik
StrønoParken