Ser dere ikke alle som trenger hjelp?
Når det ikke er svar på søknader engang, hva skal man tro, mon tro?
Det nærmer seg jul … igjen, en tid man kjenner gode dufter fra ethvert kjøkken. En tid som er ment for å kunne slappe av og kose seg. En kjenner gjerne på medmenneskeligheten og forskjellene i samfunnet i disse tider .
Dessverre har ikke alle muligheten til det. Pågangen er stor hos Brøddamo.
Politikere som ødsler bort kroner som ikke finnes, innskrenkninger både her og der.
Skoler trues med nedleggelse, nedbemanninger overalt. Hos Brøddamo er det oppbemanning av nye forespørsler på matvarer så og si daglig av, ja …familier som trenger mat.
Trodde politikerne var til for folket, men de hører jo ikke på oss. Selv om de er valgt inn som folkets tjenere, så kjører de sine egne saker og oss «vanlige» folk må nok engang vente på tur.
Fattigdom! Hele verden kjenner på dette, ikke bare i vårt lille land Norge. Familier har det vanskeligere, flere og flere trenger hjelp, og hjelpen er å gå til frivillige organisasjoner og stille seg i matkøer.
Politikere kommer unna med det aller meste, bare en misforståelse, ett kryss på et papir, mens den vanlige mann i gata må stå til rette for den minste ting.
Brøddamo trenger selv hjelp, hjelp til å hjelpe, men når det ikke er svar på søknader engang, hva skal man tro, mon tro?
Pågangen er stor fra alle nivåer i samfunnet. Frustrasjonen er til å ta og føle på, sliten, vondt i både sjel og hjerte , vil bare rope; ser dere ikke alle som trenger hjelp?
Snart jul ... igjen ... håper på å få hjelp til å hjelpe de svake i samfunnet.
Brøddamo