Fjellheim blir aldri mere Fjellheim

I flere år nå har folk ytret seg om hva dem mener bør skje med Fjellheim-bygningen i Os.

Felles for alle disse utspill er at dem baseres på andre sine penger. Enten via offentlige bidrag, sponsormidler og hva nå forslagstillerne kaller det som skal plukke opp regningen for stasen.

Ingen har så langt kommet opp med egne kroner til prosjektet. Et prosjekt som kan utvikles med både svære - og minimale beløp. Også dugnad er med i tankegodset, men den kontoen døde da kommunen tok over bygningen - nettopp fordi denne ånden da hadde forvitret.

Men det er ikke her skoen trykker: Fjellheim vil aldri kunne komme tilbake til sin storhetstid som samlingssted for osinger. Det toget er definitivt gått.

Ta bare et eksempel: Mange ønsker seg huset som scene for konserter og dans m.m. Dem er nok alle sammen aldersbefengt og utgått på dato når slike ønsker topper deres Fjellheim-tanker.

I dag er det konserter overalt i Os: Inne på restauranter, i Vognhallen, i Oseana, i Øyane, om bord i båter, på gårder osv. Under Fjellheim sin storhetstid var slike konsept knapt oppfunnet - for Fjellheim hadde markedet alene.

Videre: Den ungdomsgenerasjon som trer frem i dag, har ingen formening om Fjellheim og historikken der. Det er det etterhvert kun returbukker som meg, og andre pensjonister som babler om. Det brede publikum har låst seg til andre rutiner enn å forholde seg til en mulig løsning for den aldrende storstuen.

Skal Fjellheim ha en mulighet til å få åpnet sine dører må det tenkes helt nytt. Altså må all gammel historikk søples, inkludert ‹‹ildsjelene›› som liker å fronte sine lettvinte Fjellheim-planer.

Og hvordan og hvem skal så ta roret?

Det må bli den som i aller første fase legger egne penger, eller klarer å samle private kroner på bordet, og på et eller annet nivå får styre den videre utvikling. Først da vil markedet vaske frem et levedyktig konsept.

Kommunen må i den sammenheng totalt fristille bygget med hensyn til dets fremtidige bruk innenfor byggets offisielle beskrivelse: Samfunnshus, hvilket kan være så mangt.

Ved politikernes fiaskofremstøt for å leie ut eiendommen en tid tilbake, ble interessenter avkrevd en altfor detaljert bruksplan. Men alle som håndterer eiendommer vet at første idé aldri blir den siste utvei, eller det rette konsept.

Den eneste som har forstått dette var den tidligere rådmannen, som to ganger i sine utredninger antydet at å selge eiendommen til en stiftelse for 1 krone, burde vurderes som et bra alternativ.

I dag burde politikerne foreslå det samme - og legge som eneste betingelse at kjøper ikke får anledning til å foreta endringer med eiendommen som krever søknad etter bygningsloven = vesentlige ombygginger.

Og: Den stiftelse som får tilslaget må erlegge 1 million kroner i stiftelseskapital - fremkommet som rene kroner - ikke noe annet.

Først da er eiendommen på rett spor - på vei opp fra drømmestadiet!

Rolf Lunde