Jeg leste et innlegg på «Oppslagstavlo i Os» på Facebook i helgen, der to ungdommer på 14 år skal ha stjålet penger fra en yngre.
Jeg støtter ikke handlingen, men enkeltes holdninger til dette er virkelig trist lesning:
- «Burde vært satt i gapestokk midt nede i sentrum…»
- «God gammeldags pryl. Eneste som hjelper.»
- «Håper de får en straff som fortjent, og som setter spor etter seg»
På hvilket tidspunkt har bruk av straff alene noensinne lønnet seg på lang sikt?
Det eneste innlegget som ser ut til å komme fra omsorg og kjærlighet fremfor hat, er følgende: «Sannsynligvis trenger både ungdom og familie hjelp.»
Og jeg er så enig!
- Ikke alle barn og unge vokser opp i kjærlige, trygge hjem, med hengivne foreldre.
- Ikke alle barn og unge har foreldre med økonomi til å følge dagens motebilde.
- Ikke alle barn og unge kjenner på mestring.
- Ikke alle barn og unge har god selvfølelse.
- Ikke alle barn og unge har impulskontroll.
- Ikke alle barn og unge klarer å stå i ensomheten som følge av utenforskap.
Å straffe barn og unge som kanskje allerede kjenner på skam på grunn av en eller flere av det som er nevnt over, vil kunne føre til nettopp mer av dette, og vil nok ikke ha den effekten enkelte tror og håper på.
Våre barn og unge er et samfunnsansvar. Så la oss sammen hjelpe dem å finne deres ressurser fremfor å henge dem ut på sosiale medier.
Celine Nicolaisen
Fagleder/sykepleier
