– Vegen er farleg på fritida òg

I haust blei det varsla oppstart av arbeid med ny kommunedelplan for trafikksikring for Bjørnafjorden kommune og offentleg ettersyn av planprogram.

Frist for å senda innspel og merknadar til planprogrammet var onsdag 30. desember.

Planprogrammet er ikkje den endelege planen, med ei oppskrift for korleis planen skal utformast. Målet er utarbeiding av planen frå januar til mars, førstegongsbehandling i april, høyring i mai og endeleg godkjenning i oktober neste år.

Leiar for plan- og bygningsutvalet, Terje Sperrevik (Sp), ba i slutten av november om innspel.

Han fekk fleire svar, blant anna frå Strøno, der Kristian Strønen påpeikte manglande fortau både ved barneskulen og ned mot Strønebrua på begge sider av ilandføring - samtidig som trafikken til øya aukar.

Før fristen gjekk ut har òg innbyggarar i Sørstrøno sendt eit fyldig innspel.

– Unødvendig passivisering av barn

Grunneigarane Jon Olaf Sørstrønen og Lars Strønen har signert innspelet.

Dei skildrar utfordringane grundig i tekst og bilde, med avmerking av dei farlegaste partia av vegen til Sørstrøno og med forslag til rask og enkel løysing. Dei har òg fått med seg velvilje frå grunneigarar til å avstå eigedom til utviding av vegen.

– Vegen er definert som trafikkfarleg, så ungane får skuleskyss. Dei burde heller fått gå eller sykla til skulen. I tillegg er den dårlege og farlege vegen med på å redusera mobiliteten til ungane på ettermiddag, kveld og helg.

– Dette er unødig passivisering av born, skriv Strønen og Sørstrønen.

Bussane er breiare enn vegen (!)

Avsendar ramsar opp uhell i nyare tid, med to utforkøyringar av buss og to utforkøyringar med brøytebil sidan førre trafikksikringsplan blei vedtatt.

Dei fortel òg at gåande med barnevogn enkelte stadar må rygga for bilar.

– Vegen er ca 2,62 meter på det smalaste. Bussane som blir nytta på Strøno er 12,40 meter lange og minst 2,55 meter breie.

– Inkludert sidespegl er bussane 3 meter breie, og fleire gongar i haust har dei skrapa borti fjellveggar med midten av bussen i dei krappaste svingane.

VGS-elevar kan utføra arbeidet

Innsendarane meiner at kommunen får mykje for pengane om dei vel å prioritera enkelte parti av vegen til Sørstrøno, blant anna grunna tilbod frå Os vgs, som skal ha kome med ønskje om å stå for både planlegging, skilting, varsling og utbetring.

– Dei aktuelle grunneigarane er villige til å avstå grunn, her blir det ingen motstand eller unødige utsettingar. Prosjekta vil dessutan bli gratis tipp og eventuell mellomlagring av massar frå andre prosjekt i kommunen, skriv avsendarane.

Her kan du lesa heile innspelet:

Innspill til trafikksikringsplan for Os kommune FV5154 (tidligere FV160) Sørstrøno

Oppsummert:

• Barn blir kjørt i stedet for å gå/sykle til skolen. Venner og aktiviteter blir ikke oppsøkt i stor nok grad på grunn av vegstandard. Helt unødvendig passivisering av barn
• Gående med barnevogn må rygge for at biler skal kunne passere på enkelte steder.
• To nye utforkjørsler med buss siden siste trafikksikringsplan
• I tillegg minst to tilfeller der buss har kjørt i fjellet i sving og fått skader på karosseri pga for smal veg.
• 2 nye utforkjørsler med Brøytebil i samme periode.

Fra krysset der veien deler seg mellom hhv Nordstrøno og Sørstrøno, snevres veien til Sørstrøno umiddelbart inn. Dette innebærer at møtende trafikk er avhengig av de få etablerte møteplassene, eller å kunne plassere hjulpar utenfor asfaltkanten eller benytte nærliggende avkjørsler for å kunne passere hverandre.

Fotgjengere og syklister har på deler av veien så liten plass ved møte av kjøretøy at de tvinges utenfor kjørebanen der dette er fysisk mulig.

Veien er definert som farlig skoleveg og dette er løst gjennom buss/taxi transport av skolebarn.

Nå blir veien selvsagt ikke mindre utrygg utenom skoletid og det fører til at barn må kjøres til og fra aktiviteter av foreldre, selv ved besøk til nærmeste venner på Sørstrøno. Og de aktiviteter som finnes på skole / ungdomshus etc. blir ikke brukt i den utstrekning vi kunne ønske. De fleste beboere på Sørstrøno kvier seg for å ferdes langs veien. Det har også vært flere utforkjørsler med bussen og flere utforkjørsler med brøytebil de siste årene. Dette har vært dekket i avisene.

Særlig utrygge stekninger:

Hele vegstrekningen fremstår som smal, svingete og uoversiktlig og uten noen form for sikring og med alt for få møteplasser, men særlig to strekninger av vegen fremstår som spesielt problematisk.

Veistrekning 1:

Veiens siste 500 meter er ytterligere innsnevret (ca 2,62 m på det smaleste). Der finnes det ikke møteplasser og kun noen få private avkjørsler kan benyttes. Veistrekket kan i all enkelhet beskrives som svært smalt, bratt og uoversiktlig. Deler av strekningen består av en passasje med bratt fjellvegg på den ene siden og en tilsvarende bratt skrent på den andre (fallhøyde ca 2 - 4 meter). Bussene som benyttes på Strøno har en karosseribredde og -lengde på minst 2,55 m og 12,40 m. Når sidespeilene inkluderes, er bussens bredde vel 3 meter. De er da ca 0,4 m bredere enn veibanen. Flere ganger høsten 2020 har bussene skrapet borti fjellet med midten av bussen da svingen er for krapp til å kjøre vanlig, det har blitt skader på bussene som nok over tid vil koste mye mer enn å utbedre vegen. Det har som nevnt over også vært utforkjørsler med buss

Utfordringer:

Ved møte mellom kjøretøy og fotgjengere/syklister er der ingen mulighet for passering og heller ingen mulighet for å rømme veibanen uten å sette seg i fare.

1. Fotgjengere som møter kjøretøy presses mellom kjøretøy og fjellvegg eller skrent.

2. Foreldre med små barn må de få steder det overhode er mulig gå ned i grøften mellom veibane og fjellvegg for at kjøretøy skal kunne passere.

3. Det er ikke mulig for noen kjøretøy å passere en barnevogn på denne vegstrekningen uten at vognen må utenfor veien. Hvis man er uheldig og møter bussen risikerer man fordi bussen ikke rygger at barnevognen i stedet må rygge opptil flere hundre meter for å kunne passere.

4. Når det er glatt, hender det at bussjåfører nekter å kjøre det siste stykket ned til snuplass/endeholdeplass på grunn av veiens tilstand og mangel på bredde. I disse tilfellene, benytter bussene seg av en privatvei for å kunne snu og returnere. I slike tilfeller går gjerne fotgjengere omveier via terrenget for å komme seg frem

5. Vi har opplevd at brøytebilsjåfører har måttet avbryte salting pga. islagt veibane og farlige manøvreringsforhold.

1. Vi har hatt 2 utforkjørsler med brøytebil de siste 2 årene, den ene gangen veltet bilen, og man kan anta at bergingskostnader og reparasjoner har kostet flere hundre tusen kroner. Summerer man opp dette over tid blir utbedring av vei mye billigere.

6. Om vinteren knuser plogen de fleste brøytepinnene på deler av strekket ved første gangs brøyting. Dette er kanskje ikke så underlig når veien på det antatt smaleste er 2,62m (målt mellom de hvite markeringslinjene).

7. Siste del av veistrekningen er særdeles smal, bratt, svingete og uoversiktlig. Det hersker liten tvil om at dette utgjør en stor utfordring både for kjørende og for myke trafikanter. Med dette som bakteppe, bør man kunne forestille seg hvordan det oppleves når kjøretøy må rygge på disse veiene. Her er rygging er en risikosport - noe både profesjonelle og vanlige sjåfører har fått erfare etter diverse utforkjørsler, asfaltkantene er også høye noe som gir økt skade på understell når man til slutt rygger utfor.

Som det fremgår, innebærer topografien og mangelen på sikringstiltak et betydelig problem for bilførerne. Imidlertid er det en enda større sikkerhetsmessig utfordring for de myke trafikantene og en betydelig merbelastning for småbarnsforeldre som er prisgitt en slik skolevei.

Vi ber om at veien utvides og sikres slik at innbyggere på Sørstrøno kan ferdes trygt på veistrekningen.

Situasjon:

1. De aktuelle grunneierne sagt seg villige til å avstå nødvendig grunn for utvidelse av veien. Kommentar: Grunneierne er positive og ønsker utbyggingen velkommen. Ingen motbør eller trenering vil finne sted.

2. Maskinlinjen ved Os videregående skole har tidligere ytret ønske å ivareta nødvendig planlegging, skilting, varsling sikring samt grave- og planeringsarbeider. Dette vil være en viktig del av skolegangen og gi elevene verdifull teoretisk og praktisk trening. Skolen har nødvendig maskinelt utstyr og kompetanse, men vil selvsagt måtte utføre arbeidene i tett dialog med aktuelle offentlige etater. Gjennomføringen vil måtte ta noe mer tid enn om man hadde benyttet en entreprenør. Imidlertid, vil kostnadene som påløper være begrenset til forbruk av diesel

3. Gratis overskuddsmasser fra vegprosjekter vil være velegnet utvidelse av veien. Kommunen/Entreprenør må (uansett) transportere bort steinmasser fra slike prosjekter. Disse massene kan også vederlagsfritt mellomlagres på stedet.

4. Hordaland vegkontor stiller seg positive til prosjektet men er avhengig av at prosjektet er prioritert på trafikksikringsplanen for Os kommune.

5. For ytterligere effektivisering av kostnader bør utvidelse av veien ses i sammenheng med innspill til Kommunedelplan for vannforsyning og avløp 2017 – 2027 og det faktum at det skal legges vann/avløp på samme strekning. Samt at høgspentlinjen må oppgraderes i samme periode og da nok med fordel kunne vært lagt i rør/grøft og dermed kan man fordele kostnadene på flere prosjekter/aktører.

Veistrekning 2:

Veistrekningen går fra krysset Nordstrøno/Sørstrøno til første møteplass. Veistrekningen er smal og består av flere svært uoversiktlige svinger og sterk stigning.

Utfordringer:

1. Veistrekningen består av to uoversiktlige svinger uten sikt til nærmeste møteplass.

2. Strekningen er for smal til at kjøretøy kan passere hverandre.

3. Gående/syklende kan ikke passere kjøretøy på deler av strekningen uten å forlate veibanen.

4. Gående/syklende er sperret inne i veibanen grunnet høy usikret skrent på en side og bratt, ulendt terreng på motsatt side.

5. Veibanen er i ferd med å skli ut på deler av strekningen.

6. På vinteren er det en regel snarere enn et unntak at brøytebiler og busser glir av veien grunnet kombinasjonen av stigning og skarp kurve/sving. Ett år var det 3 utforkjørsler på 4 dager, dette ble også dekket i avisen.

Situasjon:

1. De aktuelle grunneierne sagt seg villige til å avstå nødvendig grunn for utvidelse av veien. Kommentar: Grunneierne er positive og ønsker utbyggingen velkommen.

2. Maskinlinjen ved Os videregående skole har tidligere ytret ønske om å ivareta nødvendig planlegging, skilting, varsling sikring samt grave- og planeringsarbeider. Dette vil være en viktig del av skolegangen og gi elevene verdifull teoretisk og praktisk trening. Skolen har nødvendig maskinelt utstyr og kompetanse, men vil selvsagt måtte utføre arbeidene i tett dialog med aktuelle offentlige etater.Gjennomføringen vil måtte ta noe mer tid enn om man hadde benyttet en entreprenør. Imidlertid, vil kostnadene som påløper være begrenset.

3. Gratis overskuddsmasser fra andre prosjekter i kommune vil være velegnet utvidelse av veien. Kommunen/Entreprenør må (uansett) transportere bort steinmasser fra andre prosjekter. Disse massene kan også vederlagsfritt mellomlagres på stedet.

Forslag:

Som det fremgår av ovenstående, vil anleggskostnadene knyttet til utvidelse/sikring av vei på Sørstrøno bli mye lavere og man vil få mye større nytte av midlene hvis man benytter seg av yrkesskolens tilbud. Beboerne og spesielt barna på Sørstrøno får en betydelig sikrere vei å ferdes langs til langt lavere kostnader og Os videregående skole kan få en praktisk læringsarena i tiden fremover.

Vi håper at kommunen deler vårt syn på hvor fordelaktig dette tiltaket er både i forhold til beboernes og sjåførenes sikkerhet, barnas økte muligheter for deltakelse og sosiale utvikling og de økonomiske og miljømessige fordelene. På denne bakgrunn anmodes det om at utbedring av fylkesvegen på Sørstrøno tas inn på prioritert plass i trafikksikringsplanen for Os kommune.

Ole Lars Strønen Jon Olaf Sørstrønen