– Skal vi stenge Ervikane og få bom på broen?

I går var jeg ute og fisket – slik vi som bor i Strøno har gjort i uminnelige tider: Det eldste skjelettfunnet ble gjort i 1916 da det ble gravd ut deler av en mannsperson i «Røvarholo» på Økland.

Funnet er datert til ca. 500 år e.Kr., men de mange funnene av pilspisser, verktøy, boplasser og gravhauger viser at det har bodd folk her siden steinalderen.

Kanskje ikke så rart når en leser definisjonen av Strøno eller Strjona i Os Soga: «Dei målkunnige hev funne at ordet strjon hev med vinning å gjera, og Strjona er soleis øyi der ein kan vinna noko, skapa seg vinning, anten ved fiske/fangst på gode fiskeplassar, rik jakt på dyr i skogen, o.l. Og eit slikt namn er ikkje uhøveligt på Strøneøyi.»

Nå har Statsforvalteren bestemt at her skal det ikke bo folk lenger – vel, vi som allerede er bosatt skal selvfølgelig fortsatt kunne gjøre det, men nye boliger til våre barn eller tilflyttere skal ikke tillates bygget. Det skal fortettes i Os sentrum.

Riktignok har vi, enn så lenge, barneskole og barnehage, og det går arbeids- og skolebusser morgen og ettermiddag på hverdager, men når vi skal handle i Hagavik eller på Os, for ikke å snakke om hvis vi skal til Bergen, da kjører vi bil, for vi har ikke nærbutikk lenger, og det er mer enn 15 minutter mellom hver buss som går. Forståelig nok – det er grenser for hvor mye en befolkning på ca. 400 mennesker, med smått og stort, har behov for å bevege på seg.

Selvfølgelig - hvis vi får lov å fungere og utvikle oss som et levende samfunn og få flere beboere, vil behovet for flere busser og nærbutikk øke over tid. Men så er det jo dette med hønen og egget ...

Store områder av de flotte øyene våre er friluftsområder, hvor Bergen og Omland Friluftsråd gjør en imponerende innsats i tilrettelegging og vedlikehold, enten områdene er tilgjengelige med bil eller med båt. I tillegg har vi flere hytteområder.

Paradoksalt nok har vi flere parkeringsplasser for å dekke behovet til dem som skal nytte friluftsområdene og bruke hyttene enn antallet fastboende i Strøno!

Og det synes tydeligvis Statsforvalteren (og en del kommunepolitikere) er helt OK – at folk bruker mye diesel for å kunne legge til kai med båt i Oksabåsen eller i Søre Ternevågen, og at de kommer kjørende med bil fra Bergen for å ligge i hengekøye mellom to trær i Ervikane. Skal en ligge i hengekøye finnes det mange trær i Kanadaskogen – der kan en også ta trolleybuss.

I Strøno er vi vante med å måtte klare oss selv, 10 % av kostnadene til broen ble dekket av beboerne, gatelysene langs de kommunale veiene ble finansiert av overskuddet fra dansekvelder i ungdomshuset.

Noe som avfødte en lokal sketsj: En mann sitter i bakrus med bankende hode over en kopp kaffe en søndags morgen: «Nei, nå tror jeg ikke at jeg har helse til flere veilys».

Vi ønsker ikke å ende opp som et museum: Bom på broen – for 100 kroner kan du komme over å se på de rare menneskene som fortsatt bor her?

Vi ønsker at Strøno skal utvikle seg seg som et trygt og godt bo- og rekreasjonsområde – og da trenger vi muligheter til å utvide antallet beboere slik at infrastrukturen kan utvikle seg på en naturlig måte og at nye barn gjør at skolen kan beholdes.

Arealene finnes, og så får en heller akseptere at vi kjører (el)bil inntil vi er mange nok til at et skikkelig kollektivtilbud kan etableres.

Skal Statsforvalterens (og en del kommunepolitikeres) logikk gjennomføres, må også friluftsområdene stenges, unødvendig biltrafikk for å kunne ligge i hengekøye kan vel ikke forsvares?

Kristian Strønen

Ps. Jeg fikk 3 fine lyr, 1 makrell og 1 krabbe på fisketuren