Rus: Svar til Nonås
Når noen kommer med en påstand, selv fagpersoner, så er det på sin plass at man kan kreve etterprøvbare kilder.
Leder av ungdomsrådet spør i et innlegg på Facebook hvorfor man trenger tall, når tre fagpersoner orienterer om en sak? Når noen kommer med en påstand, selv fagpersoner, så er det på sin plass at man kan kreve etterprøvbare kilder.
I ettertid etterlyste vi disse kildene, og håper at både politiet, SLT-koordinator, ruskoordinator eller andre med fagområdet på rusomsorg kan komme og orientere om konkrete tall på økning i henvendelser, behov for oppfølging, økte beslag eller andre tall som kan gi oss et grunnlag å faktisk handle på.
For Nonås spør videre: «Er ikkje det dei seier nok for at du skal ha handlingsevne til å gjere noko med det?».
Først og fremst var saken i kommunestyret en orienteringssak, men som påpekt en orientering uten konkrete tall – utover egen bekymring. Det var ingen tiltak oppe til votering, selv om flere politikere gikk på talerstolen med gode oppfordringer om å følge opp og se ungdommene våre. Handlingsevnen vår er det derfor ikke mulig å stille spørsmålstegn ved i akkurat denne saken.
Nonås har derimot et godt poeng rundt at tallene kan være noe misvisende.
Det er ikke nødvendigvis slik at alle svarer «ja» på om de bruker rusmidler, selv i en anonym undersøkelse. De som sliter med rusmidler er gjerne ikke en gang på skolen den dagen undersøkelsen gjennomføres. Nettopp på bakgrunn av rusbruken.
Problemet er at disse tallene er relativt uendret og stabile over tid.
Altså det «man så tydelig ser» gjenspeiler seg ikke i undersøkelser blant unge. Det gjenspeiler seg heller ikke i statistikk på narkotikasaker, som har hatt en nedadgående trend siden 2015.
Blå Kors Norge er en ideell organisasjon som arbeider med forebyggende tiltak for barn og unge, samt behandling og etterbehandling av rusavhengige, formidler forskning på sine nettsider som er lett tilgjengelig. De viser til at cannabis er desidert mest utbredt, men for de aller fleste handler det kun om eksperimentell bruk, hvor de prøver en eller noen få ganger. De skriver også at selv om bruken har økt noe siden 2019, så er det likevel relativt stabile tall.
- Det er alkoholen som øker mest i bruk blant de yngste, og kun 1-2% rapporterer at de har prøvd rusmidler som amfetamin, kokain, ecstasy og LSD.
- Resultatene fra de siste ESPAD-undersøkelsene viser videre at norske ungdom bruker mindre rusmidler sammenliknet med ungdom i andre land.
- Mens det i land som Italia, Frankrike og Nederland var rundt 15% som oppga å ha brukt cannabis siste 30 dager, var andelen i Norge 4%.
Til tross for at tilgjengeligheten gjerne har økt i form av sosiale medier, så sier fremdeles de fleste unge nei.
Alt dette er tilgjengelige tall for allmennheten, så da er det kanskje ikke så rart at man stiller noen spørsmål hva påstandene fra talerstolen kommer basert på?
Spesielt når vi nylig har fått en rapport som viser at det har vært dårlig rolleforståelse mellom fagfolkene i politiet, og interesseorganisasjonen NNPF (Norsk narkotikapolitiforening) som aktivt jobber for et strengt regelverk knyttet til rus.
Vi synes vi skal ta unge på alvor, men selv om flere i samme aldersgruppe har begynt å ruse seg, så betyr det ikke nødvendigvis at problemet er større eller verre enn før.
Så kan vi i stedet ha fokus i rusarbeidet på å forebygge blant de store gruppene av barn og unge, og fokusere mer konkret hjelp i de relativt små miljøene der rusbruken er utbredt.
Vi er glade for at unge engasjerer seg i miljøet de vokser opp i, og deres stemme er viktig å lytte til når man skal finne ut hvem som trenger hjelp og i hvilke miljøer det er flest risikofaktorer.
Vi heier på ungdomsrådet og andre tydelige stemmer, og håper kombinasjonen av ungdoms lokale kunnskap og fagpersoners erfaring og faglighet kan skape en varig nedadgående trend i antall personer med alvorlige rusproblemer.
Thorstein Skårnes (Frp)
Torgeir Skjælaaen (MDG)
Nils-Anders Nøttseter (MDG)
