Oteren er tilbake langs Norges kyst – hva betyr det for folk og laksebestander?
Forskere skal undersøke både dyr og mennesker for å finne ut hva oterens tilbakekomst i norsk natur betyr for laks, lokalbefolkning og forvaltning.
Pressemelding:
I lang tid var europeisk oter utryddingstruet. Skuddpremie og pelshandel var insentiver for å jakte på oter på 1900-tallet, og til slutt var arten nesten borte fra Vestlandet.
Oteren ble totalfredet i 1982, og siden den gang har bestanden tatt seg kraftig opp - og spredt seg langs store deler av Norges kyst.
På samme tid som oteren har kommet tilbake, har andre arter havnet på rødlista. Én av disse er den atlantiske laksen. Det er mange grunner til det, blant annet lakselus, vannkraftregulering, fysiske inngrep i vassdrag, endringer i havet og overfiske.
Samtidig har det oppstått interessekonflikter, fordi oter av mange oppfattes som en ekstra trusselfaktor for laksen.
Gjennom forskningsprosjektet Return of the otter: Aggravation of human-wildlife conflicts and potential for mitigation strategies for coastal areas under pressure (RePress), ledet av NORCE, vil forskere forsøke å besvare en rekke spørsmål knyttet til oterens tilbakekomst i norsk natur.
– Vi skal undersøke ulike virkninger av oterens tilbakekomst i norsk natur. Det skal gjøres biologiske studier hvor vi merker laks med elektroniske sendere og undersøker hvor mange som blir spist av oter, og hva som gjør en laks sårbar for predasjon, sier prosjektleder Marius Kambestad i NORCE.
– Vi skal også teste nye metoder som å merke oter med GPS-loggere i samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge. Klarer vi dette vil vi finne ut mer om dens adferd og habitatbruk langs kysten.
Oter har i økende grad blitt observert i Os de siste årene, også på kamera mens den tar fisk i Oselvo.
På spørsmål om Oselvo er del av prosjektet, svarer Kambestad:
– Prosjektet bruker Sunnmøre som studieområde, men resultatene bør være overførbare til andre elver og landsdeler. Vi er uansett interessert i observasjoner og data fra andre elver der oter spiser laks.
Hva mener folk?
For mange i Norge er nok oter et sjeldent syn, og det er ikke så rart, siden den har vært borte i lang tid. Nå som bestanden er i ferd med å ta seg opp igjen vil flere av oss møte på oteren ute i naturen.
Hva synes folk egentlig om det? Ser folk på oter som et verdifullt tilskudd, eller en plage?
Slike spørsmål vil bli besvart av samfunnsforskere som en del av RePress-prosjektet.
– Holdninger til dyr og forvaltning av naturen er ofte basert på langvarige erfaringer, følelser og lærdom som kan være avgjørende for hvordan vi forstår naturen. Disse er viktig å ta hensyn til og bringe frem for å utvikle de beste forvaltningsstrategiene, også når det kommer til oter, sier Rose Keller, som er forsker i Norsk institutt for naturforskning.
Hvordan kan akseptabel forvaltning se ut?
Oteren kan spise eller stresse fisk i oppdrettsanlegg, den konkurrerer med fiskere om laks i elvene og beskyldes for å gjøre skade på ærfuglbestander. Selv om predasjon fra rovdyr er naturlig, har dette skapt interessekonflikter langs Norges kyst.
Noen interessegrupper mener man må skadefelle oter som skaper problemer, mens forvaltningen i hovedsak ønsker andre løsninger.
En viktig del av prosjektet er å finne ut hva ulike interessegrupper mener er en akseptabel forvaltningsstrategi for oter i Norge. Kan man finne løsninger som fungerer for alle?
– Vi er bekymra for at laksen, som allerede møter trusler fra mange hold, skal bli ytterligere truet som følge av predasjon fra oter, noe vi ser i flere av elvene våre på Sunnmøre, sier Stein Kristian Valdal, styreleder i Lakseelvene på Sunnmøre, som håper prosjektet kan finne konfliktdempende løsninger.
Skal prøve å skremme oteren bort fra konfliktområder
Forskerne skal også teste ut en rekke «skremmemetoder» for å undersøke om man kan holde oteren borte fra konfliktområder, som oppdrettsmerder og gyteområder i lakseelver.
Dette vil inkludere strømgjerder, bruk av lukt fra større predatorer, lyd og andre metoder:
– Ved å bruke elektroniske merker på laks og oter, samtidig som vi skal plassere ut viltkameraer på ulike «hot-spots», kan vi undersøke effekten av skremmemetoder for å holde oteren borte på tidspunkt hvor laksen er ekstra sårbar, sier prosjektleder Kambestad.
Råd til myndigheter og forvaltning
Hovedmålene med prosjektet er å generere kunnskap om oterens atferd og påvirkning på økosystemer langs norskekysten, å forstå folks holdninger til oter, og å finne de beste løsningene for bærekraftig forvaltning slik at oter og laks kan sameksistere i norsk natur.
RePress er et 4-årig prosjekt finansiert av Norges forskningsråd.
Prosjektet ledes av Norwegian Research Center, med samarbeidspartnere ved Norsk institutt for naturforskning, Universitetet i Sørøst-Norge, UK Centre for Ecology and Hydrology, Cornell University, Akvariet i Bergen, Hofseth Aqua AS og Lakseelvene på Sunnmøre.
NORCE er et forskningsinstitutt med stor faglig bredde og sterke kunnskapsmiljøer. Vi leverer forskning og innovasjon innen energi, helse, klima, miljø, samfunn og teknologi. Våre løsninger svarer på sentrale samfunnsutfordringer og bidrar til verdiskaping lokalt, nasjonalt og globalt.
