Funn i en delrapport som ble publisert av OsloMet i går, tyder på at førsteklassinger opplever skoledager preget av lek, og at faglig læring er mer vektlagt for dem nå enn for 25 år siden.

Det sier regjeringen i en pressemelding om delrapporten, som er i en evaluering av seksårsreformen.

Forskerne har sett på skoledagen til de yngste elevene, og i hvilken grad seksårsreformens intensjoner er ivaretatt av skolen.

De har også sett på hvordan skolen har endret seg gjennom tre reformer siden 1997, står det i pressemeldingen.

Hva er seksårsreformen?

Seksårsreformen ble innført i 1997.

Et nytt læreplanverk trådte i kraft med reformen. Leken hadde en sentral plass i læreplanen for småskoletrinnet, og skulle være utgangspunkt for elevenes opplæring, står det i pressemeldingen.

Reformen senket også skolestartalder fra syv til seks år, og utvidet grunnskolen fra ni til ti år.

Datainnsamlingen for rapporten er ikke ferdig. Derfor er forskerne tydelige på at funnene må anses som foreløpige. Problemstillingene i rapporten vil bli undersøkt i neste delrapport i 2023, og i sluttrapport i 2024.

Professor sier forskere er bekymret

Lederen for evalueringen, som også er professor, har uttalt seg i media om delrapporten. Hun heter Elisabeth Bjørnestad.

– Rapporten viser tydelig at leken har mistet noe av sin posisjon. Den frie leken er tonet ned og er ikke på barnas premisser.

– Men lærerstyrte aktiviteter har økt, sa hun til VG i går.

Da sa Bjørnestad også at forskere er bekymret, for det store trykket på bokstavlæring første halvår i førsteklasse.

– Faren er at en slik fagtilnærming vil tappe mange for motivasjon. Konsekvensen er at de blir skoletrøtte for tidlig.

I 2021 bruker nesten alle lærerne mye tid på bokstavlæring. 78 prosent av lærerne forventer at elevene skal lære å skrive og å lese enkle ord før jul i førsteklasse, står det i pressemeldingen fra regjeringen.

Regjeringen om funn i rapporten

Regjeringen sier at disse funnene tyder på at førsteklassinger opplever skoledager preget av lek, særlig i starten av skoleåret:

• De tre første månedene bruker lærere mest tid på å etablere gode og trygge klassemiljøer. Det er lite stillesittende oppgaver, og lærerne bruker mye tid på lek.
• Arbeidsformene i skolen er blitt mer varierte. Lærernes mest brukte arbeidsformer er lekpreget og kreative aktiviteter, fysisk bevegelse og utforsking.
• Uteskole er blitt fast aktivitet på mange førstetrinn. De fleste har uteskole én eller flere dager i uka, som i stor grad preges av frilek.
• Klasserommet er sjelden innredet som et tradisjonelt klasserom med pulter på rekker. Innredningen er ofte med grupper og hestesko, og gulvet tas i bruk.

Regjeringen sier at disse funnene tyder på at det legges mer vekt på faglig læring for førsteklassinger nå, enn da seksårsreformen ble innført.

• I 2021 bruker nesten alle lærerne mye tid på bokstavlæring. I 2001 brukte kun 39 prosent av lærerne mye tid på bokstavlæring. Språkleker er mye brukt, slik det også var de første årene etter Reform 97. 78 prosent av lærerne forventer at elevene skal lære å skrive og å lese enkle ord før jul i 1. klasse.
• I matematikk bruker 61 prosent av lærerne mye tid på mengdeforståelse, tall og matematiske former de tre første månedene. Dette er fagområder barna kjenner fra barnehagen.
• I 2021 har flertallet av førsteklasselærerne bakgrunnen fra lærerutdanningen. I 2001 hadde en overvekt barnehagelærerutdanning.
• Halvparten av skoleeierne i undersøkelsen sier de gjennomfører lokale kartleggingsprøver på 1. trinn i tillegg til de nasjonale. Halvparten av lærerne mener prøvene påvirker progresjonen og innholdet i norsk og matematikk.

Datamaterialet i rapporten består av surveyundersøkelser til skoleeiere i 114 kommuner, skoleledere i 381 skoler, 1041 førsteklasselærere. I tillegg har det vært gruppeintervjuer med elever, og intervjuer av lærere, ifølge pressemeldingen.