Når dyr trenger hjelp

Vi er mange som har følt oppgitthet når vi har kommet over et dyr i nød. Hvor skal vi ringe og hva skal vi gjøre, og hvem skal betale? En dame ble sittende i en park med en døende svane, i mange, mange timer, ingen hun ringte til kom ...

Etter at jeg hadde skrevet to bøker om bl.a. svanen «Havnesjefen», som holder til i Oselvo og Os havn med sin familie, har jeg har fått telefoner både på arbeid og på ferie, fra politiet og vanlige folk, som ikke vet hva de skal gjøre, hvem de skal kontakte, når bl.a. svaner har trengt hjelp. Vi har uendelig mange slike historier. Frustrerende for de som er midt oppe i en slik situasjon, forferdelig for det dyret som ikke får hjelp.

Det er mange rundt om i Norge som frivillig bruker penger og tid på å redde dyr. Mange sliter seg ut og mange blir både frustrerte og oppgitte. Det er et vanskelig arbeid fordi man så ofte står alene både med arbeidet og regningen.

Dette ville vi gjøre noe med her i Os.

England har i mange år hatt viltsentre hvor de tar imot skadde fugler og andre ville dyr. De har et team med frivillige og dyrleger som rykker ut når de får melding om dyr i nød.

Se for eksempel Swan Sanctuary og danske Dyrenes Beskyttelse.

I Hamburg har de en mann som hvert år flytter svaner til isfritt område og tilbake igjen om våren. Det er en stor begivenhet som mange følger med på, se innslag på NRK.

Vi har flere organisasjoner og frivillige i Norge som har kunnskap og kan gi råd ang. dyr i nød m.m. men vi har få eller ingen organisering rundt dette, ennå.

Vi er defor et par stykker som arbeider med å få på plass ett nummer som folk kan ringe og hurtig få den hjelp og råd de trenger. Vi arbeider også med en hjemmeside. Her skal man få all mulig opplysninger om ville fugler og dyr, hjemløse katter, pinnsvin m.m. På sikt er ønsket et slikt senter som de har så mange av i England, men det ligger frem i tid.

Hva skal du gjøre?

Du har plikt å varsle hvis du ser et dyr i nød.

Alle borgere i landet har ifølge dyrevelferdslovens § 4 hjelpeplikt når de finner dyr som lider. Kommer du over et sykt eller skadet dyr skal du hjelpe det så langt du kan. I tillegg skal du melde fra til eier, alternativt veterinær eller politiet, dersom eieren ikke erkjent.

Om en sykdom eller skade er av et slikt omfang at dyret må avlives av dyrevelferdsmessige årsaker, dekker Mattilsynet kostnadene med avliving. Kommer du over et eierløst dyr som ikke er sykt eller skadet, ta kontakt med politiet eller Mattilsynet.

Hvem kan kontaktes pr. i dag?
Os brann- og redningstjeneste, vakttelefon 915 68 590
Os lensmannskontor, tlf: 56 30 39 00 Vakt: 02800
Osøyro Dyreklinikk, tlf 56 30 55 60 Vakt: 820 90 060
Os kommune tlf: 56 57 50 00
Mattilsynet tlf: 55 21 58 00, skal kontaktes ved skadde/vanskjøtte husdyr

Alle disse instanser har fått/skal få instruksjoner på hvem som skal kontaktes og hvem som skal gjøre hva. De vil viderformidle til rett etat og veilede deg i hva du skal og kan gjøre.

Osøyro Dyreklinikk har i tillegg et team med frivillige som kan hjelpe til både med å fange/hente dyret. Evt ha det i pleie, om det skulle være nødvendig. Alle disse er naturligvis godt kjent med dyr og har god erfaring.

Til slutt ...

Våren er kommet til Os. Fruen til Havnesjefen har lagt seg på reiret, slik så mange andre fugler har gjort i disse dager. De er sårbare og de trenger ro og fred. Hold derfor avstand, hold hunder i bånd. Respekter når fugler og dyr har unger, hold avstand. Ikke provoser dem.

Mange steder, også i Os, er det folk som irriterer seg over en stakkers svanefars kamp for å beskytte sitt avkom. Han gjør bare det som er naturlig for en svane, prøver å skremme unna alt han ser på som trusler. At akkurat Havnesjefen, hannsvanen i Oselvo og Os havn, er ekstra hissig, kan folk takke seg selv for. Det har ikke vært mangel på dem som har plaget,han, slått han og ertet han, hver sommer når han har små unger. At det går utover uskyldige mennesker, er den prisen vi må betale for andre menneskers dumskap.

Mangel på kunnskap ang. ville dyr er overraskende. Det var en som fortalte meg at man godt kunne fjerne Havnesjefen for godt ... Hvorfor det ? spurte jeg. Jo fordi han var så stygg med ungene sine når de ble store, han jaget dem. Jeg fortalte mannen at det er det de fleste ville dyr gjør når avkommet er store nok. Da skal de forlate foreldrene.

Vi må klare å leve sammen med naturen og et par ville dyr, for det er ikke mange vi har i vårt land. Vi må lære hvordan vi skal oppføre oss rundt dem og vit at de har like stor rett til å være her som oss. Når folk beklager seg over at de ikke kan bade i Oselvo når svanefamilien er i nærheten, for da kommer Havnesjefen farende, da blir jeg mer enn oppgitt. Jeg har badet i Danmark, med svanefamilier som har svømt forbi uten å ense meg. Jeg bader ikke i Oselvo når Havnesjefen er der. Takket være folk så ser han antagelig på de fleste som en trussel, og hvorfor skulle han ikke det? Fiskekroker og snøre er en av de største farer for bl.a. svaner, tenk på det når dere ser noen stå og fiske i Os havn og andre havner hvor det er svaner.

For et par år siden måtte jeg ringe til Os brann- og redningstjeneste da jeg så en måke som hang fast i et fiskesnøre noen bare hadde kastet. En mann kom, fanget måken og fikk den fri. Slike mannfolk liker vi!

Vennlig hilsen
Sølvi Bugge, forfatter av ”Svanene i Oselvo” og ” Vi er flere enn Havnesjefen i Oselvo”
Lisbeth Axelsen, kultursjef i Os kommune