Legevakt i brannstasjonen

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å engasjere meg i debatten om etablering av ny legevakt i den nye brannstasjonen og hvilke beredskapsmessige fordeler dette vil medføre. Det ville lett kunne oppfattes som å be for sin syke mor.

Men siden Os Røde Kors nå får negative kommentarer som skyldes utsagn i lokale media og i Rådmannens innstilling til kommunestyret om besparelsene ved å etablere ny legevakt i den nye brannstasjon, synes jeg det er riktig og nødvendig å supplere disse utsagnene med fakta. Fakta som jeg undrer meg over at ikke politikerne har sjekket ut under behandlingen av saken.

Som styreleder i Os Røde Kors Eiendom og som styreleder i Os Røde Kors Ambulansetjeneste inntil Helse Bergen overtok driften, har jeg deltatt aktivt i prosessene ifm. etableringen av legevakten og i de beredskaps- og bemanningsmessige forhold omkring den akutte helseberedskapen i Os i en årrekke, helt fra Os Røde Kors etablerte ambulansetjenesten i Os i 1976, både som ansvarlig for etableringen og som aktiv på ambulansen i 8 år.

Jeg vil understreke at som utleier har Os Røde Kors Eiendom et godt forhold til ledelsen og de ansatte på legevakten og har stor forståelse for behovet for større areal.

I planen for beredskapsbygget til Os Røde Kors var det avsatt 150m2 til legevakt. Os kommune ønsket den gang (2007) maks. 100 m2.

Os kommune inngikk en 5 års leiekontrakt i 2007, 93 m2 innredet etter kommunens spesifikasjoner, slik vi kjenner legevakten i dag. Prisen i leiekontrakten var kr. 1.250.- pr. m2. Med den avtalefestede reguleringen, årlig konsumprisindeks, betaler Os kommune i dag kr. 133.000.- pr. år i leie.

I 2009 ble kommunen tilbudt en økning av leiearealet på 50 m2 for kr. 90.000.- pr. år, eller totalt i leiesum kr. 219.000 pr. år med en 8 års kontrakt for et areal tilsvarende den legevakten som skal bygges i den nye brannstasjonen. Dette ble avslått som for dyrt.

Tilbudet forutsatte at kommunen dekket ominnredningskostnadene av egne lokaler eller at vi kunne la det gå inn i en øket leiesum med et årlig beløp avhengig av lengden på leieperioden..

I Rådmannens innstlling til kommunestyret leser jeg:

Når det gjeld legevakta, så vil bygginga ikkje medføre ein auke i utgiftene då ein har høgare utgifter til leige i dag enn det utgiftene til avdrag og renter for nybygget utgjer.

Bortsett fra at å sammenligne utgifter til leie som i tillegg til kapitalkostnader også omfatter huseiers løpende vedlikeholds- og oppgraderingskostnader i leieperioden, med utgifter til renter og avdrag i investeringen, er som å sammenligne epler og bananer, får jeg ikke regnestykket til å stemme:

Ved å bruke de samme beregningsreglene som kommunens eget «Brannstasjonsutvalg» benyttet, kommer jeg frem til dette regnestykket:

Kapitalkostnad legevakt, i henhold til innstillingen: kr. 5.000.000.-

Annuitet 25 år, 4 % rente av kr. 5.000.000, årlig kapitalkostnad: kr. 320.000.-

Dette viser at legevakten i den nye brannstasjonen blir kr. 187.000.- dyrere pr. år bare i kapitalkostnader enn hva kommunen betaler i leie i dag.

I media blir det også hevdet at flytting av legevakten og samlokalisering med brannvesenet vil innebære en forsterkning av beredskapen. Hos noen politikere har det nærmest blitt et mantra at alle «blålysaktiviteter» må samles under samme tak. Hvorfor det? Blir beredskapen svekket av at de er lokalisert noen få minutter fra hverandre? I enkelte tilfeller kan det være en fordel; de tilfellene hvor det er behov for å angripe et skadested fra to kanter.

Dagens kombinasjon, som er i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger, med døgnbemannet samlokalisert legevakt og ambulansestasjon, sikrer både pasienter en høy servicegrad og ivaretar sikkerheten til bemanningen på legevakten/ambulansen og for medikamentoppbevaring på en tilfredstillende måte.

Legen kan også rykke ut i ambulansen i nødvendige tilfeller. De aller fleste utrykningstilfellene dreier seg om akutt sykdom hvor det er viktigst med kvalifisert helsepersonell, ikke redningsmannskaper.

Brannstasjonen skal ikke være døgnbemannet. Dette innebærer at personellet på legevakten vil være alene i bygningen på de sikkerhetsmessige mest utsatte tidspunktene på døgnet.

Det gjøres også et nummer av at legebilen kan bemannes med brannfolk og utstyres som utrykningskjøretøy. Det som ikke sies er at brannstasjonen da må døgnbemannes og det må ansettes 3 – 4 dedikerte brannfolk med utrykningsførerkort. Å utstyre legebilen som utrykningskjøretøy innebærer også at den ikke lenger kan kjøres av personer uten utrykningsførerkort.

Jeg er helt enig i at det kunne vært en ønsket situasjon med en legebil bemannet med lege og ambulansepersonell/redningsmann tilsvarende Luftambulansens legebil, men pr. i dag forblir det bare en drøm så lenge det ikke finnes hverken planer eller midler til en slik oppgradering på Os kommunes budsjetter.

Da bør det heller ikke fremstilles i media som nærmest en uproblematisk realitet den dagen legevakten er flyttet inn i brannstasjonen.

Dette innlegget er ikke behandlet i Os Røde Kors eller Os Røde Kors Eiendom sine styrende organer og representerer derfor mine personlige betraktninger.

Kristian Strønen