Kommunebarometeret er en vits

Os og Fusa gjorde det begge bra på kommulnebarometeret med hhv. 6. og 10. plass. Mange kaller kommunebarometeret for «kommune-NM» og gir det stor betydning for hvor bra en kommune er. Det blir helt feil. Til det er manglene for store og ideen om hva som er en god kommune for rigid.

Kommunebarometeret er et nyttig verktøy for administrasjonen og politikerne hvis man går inn og ser på hvert enkelt nøkkeltall, men rangeringen og bruken som noe som sier hvor bra kommunen er, er en vits.

Et par raske eksempler:

Bemanningen på Luranetunet er for dårlig etter mange år med Høyre og FrP som skal spare og spare. Hvis vi nå øker bemanningen på Luranetunet så skulle man jo tro at vi vil gjøre det bedre på kommunebarometeret, for tjenesten blir jo bedre, men nei. Vi vil tvert imot gjøre det adskillig dårligere på kommunebarometeret!

Hvis vi velger å ansette kokker til å lage mat, slik at de med helsefaglig utdanning kan konsentrere seg om det de er utdannet til, så vil vi synke enda mer på kommunebarometeret. Det er fordi kommunebarometeret på ingen måte måler hvor gode tjenester vi har, men hvor «effektive» vi er. Joda, det er med et par kvalitetstall også, men de er ufullstendige og innenfor flere områder forsvinner de helt i det store bildet.

Grunnen til at vi vil gjøre det dårligere er enkel:

Kommunebarometeret ser på andel ansatte med helsefaglig utdanning, men ikke antall brukere per ansatt. Om vi ansetter flere med helsefaglig utdanning vil vi altså gjøre det like bra innen pleie og omsorg, men vi vil gjøre det dårligere innen økonomi og kostnad. Hadde vi ansatt kokker for å lage mat så hadde andel med helsefaglig utdanning sunket og vi hadde gjort det dårligere på alle tre områdene.

Dette går igjen flere steder i kommunebarometeret. I hjemmesykepleien måler man for eksempel hvor mange timer hver bruker får, men man måler ikke hvor mange som får timer. Og man måler hvor mange som får hjemmetjenester innen 15 dager etter vedtak, men ingenting om hvor mange som får avslag eller hvor stor andel som får hjemmetjenester.

Tallene er altså ubrukelige for å måle hvor god en kommune er.

Men det er ikke alt som er gale med kommunebarometeret. Innen barnehage er faktisk flesteparten av de viktige nøkkeltallene med. Her er bemanning, pedagognorm, fagutdanning, antall barn per barnehage, og lekeareal per barn med.

Og her har selvfølgelig Os gjort det elendig, inntil bemanningsnormen kom på plass. Os var i 2018 på 379. plass, av 425. Selv etter bemanningsnormen har vi bare rykket opp til 288. plass.

Fusa derimot, som har adskillig bedre bemanning enn Os, endte på 43. plass i 2018 og 107. plass i 2019 og er med det godt over snittet.

Det er ett område hvor Os kommune virkelig utmerker seg på kommunebarometeret. Kostnadsnivå.

I 2017 endte vi på førsteplass (!) mens vi i 2019 endte på en 18. plass. Det er jo fantastisk! Eller er det egentlig det?

Nei det er absolutt ikke det! Når vi ble nummer 1 så betyr det at vi var den kommunen i landet som brukte minst per innbygger på barnehage, skole, eldreomsorg, barnevern, sosialtjeneste, kommunehelse og administrasjon!

At vi tar ifra sosialhjelpsmottakere barnetrygden er plutselig positivt. At vi sørger for elendig bemanning i barnehagene er positivt. Det er jo ikke det! Fusa endte for ordens skyld på 242. plass i 2017 og 47. plass i 2019. De gjorde det dårligere enn Os fordi de hadde bedre tjenester.

Så neste gang du leser at noen skryter over hvor bra kommunen gjør det på kommunebarometeret bør du tenke over om det faktisk er noe å skryte av. Uten å sette seg inn i bakgrunnstallene forteller plasseringen nemlig ingenting.

Hvis det å gi innbyggerne bedre tjenester vil gjøre at vi kommer dårligere ut på kommunebarometeret så får vi heller komme dårligere ut. Det er viktigere med gode tjenester for innbyggerne enn å kunne skryte av en topplassering på kommunebarometeret.

Om man ønsker å lese mer om hva som måles kan det gjøres her (kommunal-rapport.no)

Asle Olsen
Bjørnafjorden SV