Kan nynorsk velta integreringa?

Det var duka for kveldens heftigste debatt då kommunestyret skulle behandla MDGs forslag om å driva vaksenopplæring for innvandrarar og flyktningar på nynorsk.

I innledningen til debatten mente Bjørn Terje Bøe at Os som nynorsk kommune burde produsere nynorskbrukere fremfor bokmålsbrukere.

– Det er denne målformen de møter i hverdagen, i møte med kommunen og i en leksesituasjon med barna. Det undergraver kommunens eget språkvedtak å ikke gi denne undervisningen på nynorsk. 42 kommuner har vedtatt å drive voksenopplæring på nynorsk til denne gruppen. Blant dem er flere kommuner i Hordaland: Stord, Ullensvang og Voss for eksempel.

Forslaget til vedtak var formulert som følger:

«Norskundervisninga for innvandrarar og flyktningar busette i Os kommune skal prinsipielt vera på nynorsk. Det er Staten si oppgåve å syta for at det føreligg undervisningsmateriell på nynorsk liknande som på bokmål.»

Godt omfang av bokmålsmateriell

Ordfører Terje Søviknes refererte svaret fra administrasjonen, som gikk i klar favør av å fortsette med bokmålsopplæring.

– Vi har startet med opplæring på bokmål, og har bygget opp et stort omfang av læremateriell på denne målformen. Mange flyktninger har alt startet norskundervisning mens de sitter på mottak før de kommer til kommunene, og man er usikre på hvordan et bytte av målform vil slå ut.

– I all hovedsak er målform mindre vesentlig. Bare det å lære seg forskjell på spørrende og fortellende setninger er vanskelig. Man blir gjennom media, språkpraksis i bedrifter og annet i stor grad eksponert for bokmål, noe som gjør det naturlig å fortsette med bokmålsundervisningen.

Andre utfordringer først

Søviknes minnet også kommunestyret om at det foreligger en lang rekke andre utfordringer knyttet opp mot innvandring som er mer presserende enn valg av målform.

– Vi har generelt store kapasitetsutfordringer knyttet opp mot mottak og integrering av flykninger, for eksempel knyttet til introduksjonsprogram, bolig og arbeidspraksis. Vi har jo forpliktet oss til å ta imot 45 flyktninger i året, mot 15 tidligere, påpekte Søviknes.

Leiv Gunnar Heggland (Frp) sa seg enig med ordføreren, og mente at dette egentlig er en tullesak sett opp mot de reelle utfordringene.

– Dette er jo en gladnyhet. Den dagen vi diskuterer språkopplæring og målform i denne organisasjonen - det er en god dag. Det betyr at vi har løst alle andre kapasitetsproblem, og kartlagt alle behov flyktningene har. Enten det - eller så klarer vi ikke å prioritere det som er viktig.

Vondt å vere enig

Varaordfører Marie Bruarøy slo et slag for nynorskkommunen Os, men støttet likevel ikke forslaget fra MDG.

– Så lenge jeg er her og har noe jeg skulle ha sagt, skal Os være en nynorskkommune. Jeg vil verne om skriftspråket nynorsk i denne kommunen. Jeg mener det viktigste er at de som kommer hit lærer seg norsk. Ikke om det er nynorsk, bokmål eller dialekt. De må kunne kommunisere med oss og være aktive i hverdagen. Det er vondt å si dette, men jeg er enig med administrasjonen i denne saken.

Siren Tømmerbakke (Sp) flagget tidlig sin støtte til MDGs forslag.

– Dette handler mest om å være stolt av å være en nynorskkommune, og unngå forvirring. I en nynorskkommune som vår kan dette skape problem for innvandrere når de kommer ut i jobb. Dette er en gyllen sjanse til å endre på ting. Det er likevel så mye som skal tilrettelegges, la oss ta dette i sammme slengen.

Dialektkrøll

Det ble en lang diskusjon, med replikker, humor og latter mellom representantene.

Arild Mads Nilsen (Ap), som i sitt sivile liv har ansvar for ansettelser for Tide buss, krydret debatten med historier fra arbeidslivet der dialektord skaper krøll i kommunikasjonen mellom etniske nordmenn og innvandrere.

– Før innvandrere kan få jobb hos oss må de ha bestått norskprøver på et visst nivå. Men en gang tok det fyr i en motor, og en innvandrer var sjåfør. Han ringte til trafikkkontoret og fikk beskjed om å «ta ut svitsen». Han ante ikke hva denne svitsen var, og det tok mer og mer fyr. Men da han fikk beskjed om å ta ut nøkkelen forstod han det.

Ingen stor nynorsksønn

Jon Sivert Rykkel (V), som snakker mer bokmål enn nynorsk, rundet av debatten på mesterlig vis.

– Jeg er ikke nynorskens største sønn, men jeg måtte si noe likevel. Der er mange gode argument på begge sider. Noen hevder at dette er en triviell ting, men likevel høres det ut som at det er så stort at det nesten kan velte hele integreringsprosessen. Jeg er enig i intensjonen i dette forslaget. Folk som kommer hit, skal bo her og være her permanent, trenger å lære nynorsk. Språk er en viktig del av identiteten til folk.

– Jeg hadde aldri trodd at en Venstre-mann skulle overbevise meg, men dette var et fantastisk innlegg fra Rykkel, repliserte Trine Lindborg (Ap).

Splittet kommunestyre

Til tross for den endeløse debatten ble ikke politikerne enige, og flertallet med posisjonen i spissen, sikret flertal for å fortsette voksenopplæringen som i dag. MDG klarte å få med seg store deler av opposisjonen.

Forslaget fikk 13 stemmer totalt: 2 MDG, 2 V, 2 KrF, 2 Sp, 2 TvS og 3 Ap (Døsen, Hesjedal og Lindborg).

(Av omsyn til innvandrarane som enno ikkje har lært seg nynorsk skriv vi denne saka på bokmål, slik at dei kan få med seg kva politikarane diskuterar)