Kan du ta vare på familien din i en krise?

I januar 2015 satte orkanen «Nina» sitt preg på Os.

Mange var uten strøm og uten telefon, Lepsøyvegen, Hegglandsdalsvegen, Hatvikvegen og Langedalen var blant veiene som ble stengte, og flere fikk skade og lekkasje i husene sine.

En hytte blåste på sjøen, en campingvogn ble snudd opp-ned, en silo veltet og en carport ble løftet og sleng inn i et hustak.

Os kommune hadde i evalueringsmøte i etterkant noen punkt de ville forbedre.

Hjemmehjelpen trengte hodelykt for å hjelpe brukere uten strøm, og besøkte blant annet folk over 80 år som satt uten strøm og telefon, og ikke klarte å bære inn ved selv.

Nå er det beredskapsuke. Her forteller Røde Kors mer om prosjektet:

Når en uønsket hendelse inntreffer, kommer din familie til å klare seg helt selv?

Ikke alle er forberedt på å klare seg uten vann og strøm i tre dager eller mer.

Men Røde Kors har flere gode råd man kan følge.

De fleste av oss er helt avhengig av strøm i hverdagen, til oppvarming, lys, matlaging, varmtvann og elektriske apparater.

Uvær, naturhendelser, sabotasje, tekniske problemer, terror eller krigshandlinger kan føre til at mange mister både strøm og rent vann, og det kan bli vanskelig å få tak i nødvendige varer.

Da gjelder det å være forberedt. Med et lite reservelager av det du er mest avhengig av – vann, mat, medisiner og varmekilder – er du bedre rustet til å klare deg selv noen dager. Røde Kors har allerede i flere år satt fokus på beredskap, på mange områder.

Norges første

I år arrangeres Norges første «Egenberedskapsuke» i regi av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, mellom 28. oktober og 3. november. Røde Kors vil da bidra til å sette søkelys på egenberedskap i enda større grad enn normalt.

Egenberedskap handler om noen få logiske ting, som ikke krever mye.

Det handler om å erkjenne at hver enkelt av oss kan bli involvert når uønskede hendelser inntreffer. Og det handler om å forstå at de negative konsekvensene av uønskede hendelser kan bli vesentlig redusert dersom man er forberedt.

I krisesituasjoner er det slik at dersom du ikke er livstruende syk eller skadet, kan du ikke forvente å få hjelp med én gang.

Alle som ikke er livstruende syk eller skadet må faktisk klare seg selv i minst tre døgn, dersom forholdene omkring en er preget av en beredskapshendelse som setter viktige samfunnsinfrastrukturer ut av spill.

DSB sin liste - dette bør du ha hjemme:

• 9 liter vann per person
• 2 pakker knekkebrød per person
• 1 pakke havregryn per person
• 3 bokser middagshermetikk eller 3 poser tørrmat per person
• 3 bokser med pålegg med lang holdbarhet per person
• Noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade
• Medisiner du er avhengig av
• Ved-, gass eller parafinovn til oppvarming
• Grill eller kokeapparat som går på gass
• Stearinlys, lommelykt med batterier, parafinlampe
• Fyrstikker eller lighter
• Varme klær, pledd og sovepose
• Førstehjelpspakke
• Batteridrevet DAB-radio
• Batterier, batteribank og mobillader til bilen
• Våtservietter og desinfeksjonsmiddel
• Tørke-/toalettpapir
• Litt kontanter
• Ekstra drivstoff og ved/gass/parafin
• Rødsprit til oppvarming og matlaging
• Jodtabletter (til bruk ved atomhendelser)

Egenberedskap handler derfor aller mest om hvordan disse tre døgnene skal bli, for deg og dem du er glad i.

Dere kan enten være forberedt på den uønskede hendelsen, og klare dere ganske greit gjennom en ellers ugrei situasjon. Eller så kan dere være uforberedt, og gjennomgå opplevelser som dere godt kunne vært foruten, og som kunne vært forebygget – med minimal innsats.

Å holde varmen er viktigst

For eksempel kan krisen fort bli stor uten varme. Vi klarer oss faktisk lengre uten drikke enn uten varme.

Men uten jevn tilførsel av trygg drikke, merker vi det også fort. Mangel på drikke vil føre til flere farlige komplikasjoner, som ofte starter med nedsatt konsentrasjon og vurderingsevne. Du klarer deg en stund uten mat, om du må. Men behagelig er det ikke, og det kan fort bli utrygt.

Dersom du erkjenner at uønskede hendelser kan inntreffe, og du forstår at du kan gjøre noe for å være bedre forberedt, finnes det helt konkrete tiltak du kan gjøre.

Du må ha varme klær og sko tilgjengelig i hjemmet ditt, og du bør vurdere alternative varmekilder.

Du må også ha nok mat og drikke til deg og dine for minimum 4-6 døgn, og du bør ha tilgang til kontante penger.

Det er noen av de totalt 16 helt nødvendige tiltakene Røde Kors anbefaler at alle følger, slik at man er forberedt når det skjer noe alvorlig.

Svanhild Kamilla De-Vries Steffensen
Leder, Os Røde Kors