Hvor skal broen gå?
Leserinnlegg, Olav Kvinge: Utradisjonelt velger jeg å starte med konklusjonen og tilkjennegir herved mitt standpunkt som er MOT bro over Bjørnafjorden der denne inngår i et midtre alternativ.
Dette standpunktet selv om det gjenstår mange ubesvarte spørsmål. Jeg skal ikke komme med en dyp samferdselspolitisk utredning. Jeg vil likevel argumentere ut fra følgende kulepunkter i prioritert rekkefølge:
1. forsvarets interesser
2. logistikk og næringsaksen Egersund-Trondheim
3. næringspotensialet i Os samt opplandet omkring
Forsvarets interesser går ut på at Bjørnafjorden er et svært viktig øvingsområde for Sjøforsvaret. Dersom vi skal ha et troverdig forsvar, er det avgjørende at det blir øvet. Bjørnafjorden er for visse deler avgjørende i det å kunne trene bl.a. kosteffektivt og under gunstige operasjonelle betingelser. Strøm-, dybde- og sonarforhold, for å nevne noen, gjør fjorden svært egnet. Også logistikkmessige forhold med nærheten til Haakonsvern er av stor betydning. Det vil medføre store kostnader å flytte hele eller deler av aktivitetene som gjennomføres i Bjørnafjorden til områder som ligger langt unna bl.a. logistikk-, verksted- og vedlikeholdskapasiteter. FrPs samferdselspolitiske talsmann Arne Sortevik har meldt partiet ut av en hver seriøs forsvarsdebatt med uttalelsen «…forsvaret får finne seg en annen fjord». Mer populistisk kan det vel knapt sies.
I et samfunnsperspektiv dreier E 39 seg om mer enn vei fra Os til Bergen. Mer enn om osinger kommer seg raskere til Lagunen/Bergen eller for den saks skyld om personer som bor på Stord kommer seg raskere til jobb i Bergen. 49 kommuner er involvert i logistikk- og næringsaksen Egersund-Trondheim. Det er denne traséen/Europaveien det handler om. Det er mange ubesvarte spørsmål: Hvor mye av trafikken Egersund-Trondheim MÅ og SKAL gå gjennom Os? Hvor mye av trafikken skal og må innom Bergen og hvor mye av trafikken skal til destinasjoner som er forbi Bergen. Er reisetid f.eks. Stord-Bergen viktigere enn å utvikle næringarealet som Bergen trenger for sin fremtidige utvikling. Dette oppnås ved indre vei alternativet om Tysnes og Fusa. Dermed skapes nye arbeidsplasser og endret reisemønstre. M.a.o., vil en kunne styre reisetid/ruter med hvor og hvordan arbeidsplasser og næring skapes og utvikles.
En fellesnevner, dersom en ser ut til Europa østlandsområdet er at store veier, nærings- og logistikkakser, går utenom byer i kombinasjon med ringveier «mateveier».
Kommuneplanen for Bjåneshalvøya er en god plan og har hensyntatt de fleste interessene med tanke på bl.a. rekkefølgebestemmelser, tempo, miljø og estetikk. Jeg har likevel urolig omkring trafikken som kan komme til å øke gjennom Os sentrum med de konsekvenser det vil kunne medføre. En bør se E39 i sammenheng med kommuneplanen for Bjåneshalvøya. Et av de indre alternativene, bro Fusa-Hatvik med forbindelse til Svegatjønn-Rådal, vil kunne avlaste en økt trafikkmengde gjennom Os sentrum.
Som Osing ser jeg ikke umiddelbare konflikter mellom næringsområdet rundt Svegatjønn-Rådal og hvor vidt dette er avhengig om E39 kommer som det midtre alternativet over Øyane. Vi må tørre å løfte blikket litt og se regionen med «helikopterøyne». Fusa, Tysnes deler av Kvinnherrad og store områder der, kan utnyttes og gi verdifullt næringsareal og mange nye arbeidsplasser. Dette i tillegg til og ikke i stedet for det som er mellom Svegatjønn-Rådal.
Fortsettelsen blir spennende og kortsiktige og langsiktige strategier og agendaer stakes ut og eksponeres. Jeg ser heller ikke bort fra velgergrunnlaget enkelte partier har, hvor disse er geografisk lokalisert og hvilke utslag dette kan gi i fremtidige lokalvalg. Det siste er kanskje dessverre (?) realpolitikk, men det vil være trist og ikke så lite snevert dersom det skal avgjøre politikerne i Os sitt standpunkt om E39.
Olav Kvinge