Hva er egentlig Arbeiderpartiet sin visjon for norsk fiskerinæring?

I et intervju med Nationen 20.08.21, uttaler fiskeripolitisk talsperson og 1. kandidat i Troms AP Cecilie Myrseth at «Fiskekvoter skal refordeles. De minste skal få mer».

Dette er nye toner fra Arbeiderpartiet (AP), siden Høyre og AP historisk sett har vært enige om hovedlinjene i norsk fiskeripolitikk.

Høyre anerkjenner at SV har en uttalt politikk i den retningen som AP nå peker retning, at en skal refordele og flytte kvoter mellom flåtegruppene der den minste gruppen skal prioriteres på bekostning av større kystfartøy og havgående flåte.

Det som bekymrer oss, og som trolig bekymrer store deler av de aktive fiskerisamfunn langs kysten, er at AP nå legger seg på SV sin linje i fiskeripolitikken og at dette kan bli norsk fiskeripolitikk ved et eventuelt regjeringsskifte.

Norsk fiskeripolitikk har vært vellykket og gitt en moderne, effektiv og lønnsom flåte.

Systemet med individuelle, overførbare kvoter, har bidratt til bedre ressurskontroll og høyere lønnsomhet.

Høyre mener at største utfordringen er å sørge for at ressursene sørger for mest mulig bearbeiding og aktivitet også på land i Norge. En annen utfordring er å sikre landindustrien bedre tilgang til råstoff og økt lønnsomhet på samme måte som flåteleddet.

Forslaget som AP nå lanserer vil ikke bidra til å løse noe av dette.

For det første vil en økende overføring av kvoter fra større og effektive kyst- og havgående fartøy til den minste fartøygruppen redusere samlet fangstkapasitet på en slik måte at det totale ressursgrunnlaget går ned, og en risikerer at store deler av tildelt kvote ikke fiskes.

Det er dessuten på sin plass å minne Myrseth om at med den kvotemeldingen som stortinget allerede har vedtatt, så fikk kystflåten tilført 4000 tonn ekstra, nettopp på bekostning av havgående flåte.

Høyre mener derfor at dagens kvotefordeling nå skal ligge stabilt. Ytterligere kvoteoverføringer slik AP foreslår vil skape uforutsigbarhet for ei næring som krever stabilitet.

En av de store styrkene til norsk fiskerinæring er at vi har en differensiert og spredt flåtestruktur med en blanding av små, kystnære fartøy i den minste gruppen, og større kystfartøy og havgående trålere. Dette sikrer fleksibilitet i næringen, og det er beredskapsmessig og aktivitetsmessig viktig.

Helt siden Svein Ludvigsen sin tid som fiskeriminister er det gjennomført en nødvendig strukturering av kystflåten. Begrunnelsen var å ta ned fangstkapasiteten, fornye og modernisere kystflåten og å få bedre lønnsomheten i næringen.

Dette har vært en vellykket politikk som har bidratt til at fiskerinæringen i dag framstår som lønnsom og skaper aktivitet og optimisme i mange kystsamfunn langs hele kysten. Dette har kunnet skje ved at det har vært forutsigbarhet for ressursgrunnlaget som igjen har sikret nødvendig finansiering av en ny, moderne og effektiv flåte som har gjort det attraktivt å jobbe i fiskerinæringen.

Høyre har hele tiden vært tydelig på at strukturkvotene skulle tilbakeføres til gruppen den kom fra.

Selv om regjeringen har lagt frem en kvotemelding med en litt annen løsning, mener Høyre det vi alltid har ment. Dette ble også tydeliggjort ved stortingsbehandlingen av meldingen der Høyre fikk flertall for at ved utilsiktede virkninger ved tilbakefallet av strukturkvotene, så måtte vi gå en ekstra runde på dette. Simuleringer viser at regjeringen sin kvotemelding nettopp har noen utilsiktede virkninger.

Det er derfor viktig for Høyre å vise til hva vi har ment helt siden struktureringen startet.

Når nå AP signaliserer endringer av kvotefordelingen, så betyr det at det skapes uforutsigbarhet i næringen og at insentivene for nye investeringer i næringen ikke lenger er til stede.

Dette er uredelig for alle de som har satset på et yrke i fiskerinæringen og som har investert tungt i fartøy og kvoter for å sikre en god og attraktiv arbeidsplass for både reder og mannskap.

Det er derfor helt feil når Myrseth hevder at to perioder med Høyre i regjering har skapt usikkerhet og uforutsigbarhet for næringen. Høyre vil gi forutsigbarhet gjennom stabilitet i kvotefordeling. På den måten sørger vi for samfunnsøkonomisk effektiv utnyttelse av fiskeriressursene. Arbeiderpartiet skaper usikkerhet for næringen gjennom omfordeling av kvoter.

Myrseth gjentar også i intervjuet i Nationen, at Arbeiderpartiet har planer om å legge fram en ny kvotemelding.

Dette varslet Arbeiderpartiet like etter at denne stortingsmeldingen ble behandlet i Stortinget 7. mai i fjor. Arbeiderpartiet har dermed hatt rikelig med tid til å informere om innretningen av sin nye planlagte kvotemelding, og vi hadde forventet at dette ville skje før høstens valg.

Når dette ikke er gjort, så bidrar det også til å skape usikkerhet i næringen om hvordan framtidig fiskeripolitikk vil bli, og hvilket kvotegrunnlag de enkelte fartøygrupper kan forventes å få.

Dette synes Høyre er beklagelig. For Høyre er det viktig at vi lander denne saken sammen med næringen så snart som råd. Nye årelange ekspertutredninger og ny usikkerhet for næringen med en ny kvotemeling slik AP legger opp til vil ingen være tjent med.

Høyre synes det er bra at fiskere fornyer og effektiviserer flåten. Arbeiderpartiet synes det er et problem at fiskere investerer i større fartøy og kvoter.

Når Arbeiderpartiet i tillegg har en intensjon om å danne regjering med EØS-motstanderne SP og SV, som er selve fundamentet for markedsadgangen til sjømatnæringens viktigste marked, så tillater vi oss å være berettiget bekymret på vegne av vår viktigste kyst- og distriktsnæring med en rødgrønn regjering i rorhuset.

Ove Trellevik, Vestland
Helge Orten, Møre og Romsdal
Bård Ludvig Torheim, Nordland
Geir-Inge Sivertsen, Troms
Ståle Sæther, Finnmark