En tredobbel milliardbløff?

Vegvesenet har nylig endret sin anbefaling av trasé for Nye E39. De fremstiller det som om «nye opplysninger er kommet frem». Jeg vil vise at dette ikke er korrekt, og at Norge risikerer en feilinvestering som fort kan bli et milliardsluk.

Vi er enige om at samfunnet har mye å vinne på en fergeløs forbindelse på Vestlandet mellom Bergen, Haugesund og Stavanger. Den eksisterende E39 og fergene Halhjem–Sandvikvåg har kapasitetsproblemer. Eneste spørsmål er: Hvor bør traseen for «nye E39» gå?

I 2011 viste Vegvesenets utredninger at indre trasé var 7 milliarder kroner rimeligere enn midtre trasé. Siden da har sterke lokalpolitiske og næringsmessige interesser drevet en effektiv kampanje for å endre denne realiteten.

I 2012 ble det presentert «nye beregninger» som viste langt mer fordelaktige tall for midtre trasé og en besynderlig fordyring av Indre trasé.

Dette er langt fra realiteten – det er faktisk en tredobbelt milliardbløff!

Os trenger gode løsninger

Det som er overraskende er at ordfører Terje Søviknes, sammen med mange andre lokalpolitikere, faller for bløffen.

Os kommune gjør rett i å være opptatt av gode samferdselsløsninger med omverden, og spesielt strekningen nordover til Bergen. Men det vil være naivt å tro at en oppgradering av veiløsningen mellom Os og Bergen, en vei som i dag er overbelastet, forutsetter at «nye E39» går gjennom Os.

Vi er mange som mener det vil være feilslått for Os å ofre den vakre skjærgården sin, eller å lede enda mer tungtrafikk gjennom sentrale strøk. (Det skaper ikke større omsetning.)

Det ville gagnet kommunen om ordføreren og hans allierte tenkte større.

Næringslivet i Os har svært mye å tjene på en bedre og kortere veiforbindelse mellom Vestlandet og Østlandet. Det får man med Indre trasé. Men denne gevinsten går man glipp av dersom Terje Søviknes & co lykkes i å mobilisere avgjørende politisk støtte for midtre trasé!

La oss se nærmer på detaljene.

Milliardbløff nr 1

Midtre trasé krever en flytebro over Bjørnafjorden. Den første milliardbløffen er at denne broen er en trygg og god investering. For det første vil en slik bro bli tre ganger så lang som Nordhordlandsbrua, som i dag er verdens lengste flytebro uten sideforankring.

Et slikt prosjekt krever ukjent og uprøvd teknologi – og økonomisk sett er det svært usikkert. Det er ikke rart at vegvesenets kostnadsoverslag er «pluss/minus 40 %».

For å si det på godt norsk: ren gjetning.

Vi skal innrømme at for selskapene som får kontrakten vil et broprosjektet være prestisjefylt (og svært innbringende!).

Men været har de ikke kontroll på. Vi tør ikke tenke på samfunnskostnaden av pendlere og tungtrafikk som møter stengt bro på grunn av storm.

Milliardbløff nr 2

I 2011 var indre trasé kostnadsberegnet til 9 milliarder kroner. Ett år senere er prisen mer enn doblet til 19 milliarder. Vi vet jo alle at kostnader øker hvert år på grunn av prisstigning, men det får da være måte på! (For midtre trasé oppgis det en langt mer beskjeden økning: fra 16 til 19,3 milliarder.)

Sivilingeniør Johannes Sørli påpeker noen av faktorene i sitt innlegg i Bergensavisen 11. mars. «Alle dei 20 tunnelane som har vore med i siste kalkyle for det indre alternativet, må vera eit påfunn for å få dette alternativet like dyrt som flytebrualternativet.»

Andre har påpekt at vegvesenet nå har lagt inn tre- og firefeltsvei gjennom Fusa, noe som er unødvendig i overskuelig fremtid – men dobbeltløpstunneler koster flesk, og det minsker jo prisforskjellen mellom traséalternativene.

Johannes Sørli og flere har vist hvordan Indre trasé kan utbygges langt billigere, blant annet ved å bruke tunnelmasser i byggingen av de påkrevde broene over Grunnasundet og Henangervatnet. En annen løsning er å «leggja dei ulike kjøreretningane i ulik høgd».

Vi er flere som etterlyser et ærligere regnestykke.

Milliardbløff nr 3

Selv med ovennevnte triksing er tallene for Indre trasé bedre enn for Midtre trasé. For å vinne beslutningstakernes gehør trenger man noe mer. En kontroversiell rapport fra dr. Victor Norman m.fl. om «arbeidsmarkedseffekt» siteres ukritisk av vegvesenet.

Det hevdes i essens at «AS Norge vil spare 7,5 milliarder kroner hvert år på å velge midtre trasé». Hvordan?

«Midtre trasé vil gi en ‘arbeidsmarkedseffekt’ som er 30 ganger høyere enn for indre trasé.» (Merk deg tallet! Se side 12–13 av Tørrskodd på jobb og side 125 av Vegvesenets E39 Aksdal–Bergen.)

Hvorfor? «Fordi Midtre trasé er 15 minutter kortere enn Indre trasé.»

For det første er dr. Normans rapport blitt kraftig imøtegått av Telemarksforsking og andre fagmiljøer.

På høflig vis påpeker de skjulte antakelser, kritiserer professorens metodikk og understreker at man ikke kan feste lit til konklusjonene. Stilt overfor kritikken har dr. Norman forblitt merkverdig taus.

For det andre er tidsforskjellen syv–åtte minutter, ikke 15 min. Dessverre frister tidsbesparelsen mer enn milliardsløsingen og miljøraseringen av Bjørnafjorden vil smake.

Den foreslåtte Bjørnafjordsbrua vil ødelegge et av de viktigste friluftsområdene i Bergens-regionen. Broen vil ødelegge for reiselivet ved å skjemme innseilingen til Hardanger. Og broen vil forstyrre et av Sjøforsvarets viktige øvelsesområder. Vi mener det er både unødvendig og korttenkt.

En helhetlig løsning

Stortinget har et ansvar å tenke helhetlig. «Nye E39» er ikke et isolert prosjekt. Valg av Indre trasé vil gi meget positiv uttelling for ny og raskere stamvei Oslo–Bergen, med en nedkorting av reisetiden ned mot 6 timer. Tiltakene vil til dels overlappe hverandre, og gjennomføringen av begge storprosjekter vil dermed kunne skje langt raskere og billigere enn for andre trasévalg. (Jondalstunnelen og Folgefonntunnelen er allerede på plass.)

Likedan vil indre trasé medvirke til forbedret stamvei Trondheim–Kristiansand, med en tidsbesparelse på 15 minutter.

Les: Det norske næringsliv og samfunn vil få langt mer igjen for hver skattekrone som investeres.

Besynderlig nok nevnes ikke disse synergieffektene med et eneste ord i veimyndighetenes nye rapport! Tvert imot gis det inntrykk av at Vestlandet og Bergen er «nåkke for seg sjøl».

Vårt ansvar – og Stortingets ansvar

Undertegnede mener at vi må se ting i en større sammenheng. Det er maktpåliggende at folkets representanter i Os, Bergen og andre kommuner løfter blikket og ser mer enn snevre eller misforståtte interesser. Fylkespolitikerne i Hordaland må trenge gjennom tåken og innse hva som gagner Vestlandet.

Dessuten må Stortinget kreve et kvalitetssikret beslutningsgrunnlag. Det foreligger dessverre ikke i dag. Stortinget og regjeringen bør ikke la seg blende av løfter om uprøvd teknologi, skjulte antakelser og oppblåste «arbeidsmarkedseffekter».

Man skal være svært forsiktig hva man ber om. Os og Vestlandet taper mye dersom valget blir flytebro over Bjørnafjorden og midtre trasé. La oss snu i tide.

Av Arnfinn Førsund, daglig leder, Lindum BioPlan