Bjørnetjenesten

Det er igjen halleluja-stemning rundt planene om å bygge verdens lengste flytebro over Bjørnefjorden. En ny rapport (KS1), som har som oppgave å kvalitetsikre Statens vegvesen sin rapport fra i fjor, har konkludert med at et slikt gigantprosjekt er den beste løsningen ut fra samfunns- og effektmål, hva det enn måtte være.

«Samfunnsmål» har i dette arbeidet ingenting å gjøre med nærmiljø, friluftsliv, natur- og kulturmiljø. Kort sagt nesten alt som er bra med det å bo lengst sør på Bergenshalvøya.

Om ikke det å bo i Os har noe med «samfunnsmål» å gjøre, så er det all grunn til å uro seg over hvordan utrederne i Dovregruppen og Transportøkonomisk intitutt ser på samfunnet.

I rapportarbeidet er konsekvensenen for felleskapet delt opp i to deler: «nytte-kostnadsanalyse» og «ikke prissatte konsekvenser» (i parantes også kalt “konfliktnivå”, noe som sier sitt om hvor målrettet tenkningen er). Det meste som definerer livskvalitet er altså redusert til en ikke-økonomisk størrelse.

Noe vi kanskje umidlerbart tenker er bra, men som i dette sammenhenget betyr trøbbel. Det dreier seg om om hvordan en fremtidig vei vil påvirke landskap, bo-områder, landbruk/fiske, friluftsliv, natur- og kulturmiljø.

Både for meg, og de fleste som bor og flytter til Os, er dette avgjørende grunner til at vi bor her.

I den nye rapporten mener utrederne imidlertid at dette har så liten betydning, at politikerne anbefales i samfunnøkonomiens navn å se bort fra det hele!

I den nye rapporten konkluderes det altså med at vurderingene den første rapporten har gjort hva gjelder «ikke prissatte konsekvenser» ikke skal tillegges utsalgsgivende vekt i valg av alternativer for E39 Bergen-Aksdal. Dette begrunnes med at de som har skrevet den første rapporten har gjort en for dårlig jobb på dette området.

Men de har tydeligvis gjort en god nok jobb til at vurderingene kan brukes i den nye rapporten for å velge vekk det ytre alternativet over Austevoll. Det midtre alternativet med flytebro over Bjørnefjorden med en stor, støyende vei over tettbebygde deler av Os kommer ikke spesielt mye bedre ut i samme analyse.

Men da gjelder ikke de samme vurderingene. De er plutselig ikke “beslutningsrelevante”. Javel?

Kvalitetssikringsrapporten har til hensikt å skaffe politikerne bredest mulig og så nøytralt som mulig grunnlag for tunge beslutninger med store samfunnsmessige konsekvensene. I arbeidet med utredning av ny E39 mellom Bergen og Stavanger har regjeringen gitt oppdraget til Dovre Group As. En konsultasjonsbedrift som også tar oppdrag for den samme oljebransjen som nå står bak og presser på for Bjørnefjordbroen med alt de rår over av ressurser for å påvirke beslutningene.

Det var forøvrig også Dovregruppen som produserte rapporten som gikk mot hevingen av ubåtvraket utenfor Fedje. En rapport mange mener var et bestillingsverk.

Det dreier seg med andre ord om sterke økonomiske interesser som nok ser nytten av at «ikke prissatte konsekvenser» tillegges minst mulig vekt.

I sin iver etter å stryke en pengesterk bransje opp etter ryggen, snubler den såkalte uavhengige rapporten i sine egne resonnementer. Hvordan kan tilflytting og gode bomiljøer ikke måles samfunnsøkonomisk? Hvorfor skal miljøfaktorer skyves ut av debatten bare fordi metodene som benyttes ikke er gode nok?

Hvordan er det mulig i 2012 å produsere anbefalinger for et så stort veiprosjekt uten å ta noe som helst høyde for mange hundre menneskers bo- og leveforhold?

Hva med konsekvensene for klima, for ikke å si fjorden? Det siste har ikke fått nevneverdig stor plass.

Det argumenteres for at kortere reisetid gir mindre klimagassutslipp, men samtidig forventes det en formidabel økning i trafikken. En flytebro over fjorden vil nok helt sikkert føre til økte klimagassutslipp.

I den første rapportens forsøk på å utrede konsekvensene for nærmiljøet, tar man utgangspunkt i en 2 kilometer bred belte langs vegtraséen og vurderer skadelige faktorer som eksempelvis støy. Vi som i dag bor langs E39, vet vi alt om de helsemessige konsekvensene av dette. Heller ikke denne problematikken er berørt i rapporten

Da traseen til landets mest trafikerte fergeforbindelse ble lagt, tegnet man helt enkelt en rett strek over et unikt kulturlandskap. Et tett landbruksområde med bo-område som stammer fra 1200-tallet ble med ett gjort om til et støyinferno. Argumentet var at veien skulle føre til utvikling og arbeidsplasser for den sørlige delen av Os kommune.

I dag, 40 år etterpå, har vi fasiten - ikke en eneste arbeidsplass har blitt til i denne delen av kommunen som følge av veien.

I stedet har vi fått et døgnkontinuerlig sus av økende personbiltrafikk som vil øke enda mer om flytebroen over fjorden kobles inn på veien.

De 4 meter høye, jordsjelvstunge vogntogene som dundrer gjennom Søre Neset skal bare en sjelden gang til en bedrift med adresse Os. Arbeidsplassene som er blitt etablert i Os de siste årene er skapt av mennesker som trivs med å bo i, og lar seg inspirere av det naturen her har å by på.

Et lite blikk på kartet viser med all tydelighet at et nytt storstilt veiprosjekt gjennom denne delen av Os vil få helsemessige konsekvenser for tusenvis av osinger. I tillegg til økende trafikkstøy, vil viktige rekreasjonsområder raseres. Ingen andre steder langs E 39 mellom Bergen og Stavanger er bebyggelsen så tett og nær som på strekningen Lepsøykrysset – Halhjem.

Alternativet over Tysnes og Fusa vil derimot berøre langt færre og dessuten ha de samme og kanskje til og med bedre næringsmessige ringvirkninger for regionen. Det dreier seg om 15 minutters forskjell i kjøretid.

Skal virkelig 15 små minutter få avgjøre valget av en vegtrasé som kan få negative konsekvenser i generasjoner?

Os inspirerer og lokker til seg stadig flere nye innbyggere med et attraktivt bo og friluftsmiljø kombinert med en spennende vekstkurve som regionsenter. Utbedringen av E39 har alltid vært sentralt for politikerne i Os, både med tanke på trygge og korte reiseavstander for osingene, og for utviklingen av næringslivet. Politikerne i Os kan imidlertid i denne saken ikke vente å få i både pose og sekk.

Man kan ikke lokke med Os som et attraktivt sted å bo og leve, samtidig som man legger en av landets største veiprosjekter rett gjennom det samme bomiljøet.

Verdens største flytebro over Bjørnefjorden er gjerne spetakulært, men for oss som bor her vil det bli en bjørnetjeneste.

Glenn Erik Haugland
Komponist og osing