Alle for én
Lesarinnlegg: Hos oss i Arbeiderpartiet er det fellesskapet som står sterkere enn enkeltpersonen, ganske enkelt fordi flesteparten får det bedre på den måten.
Husker du den historiske romanen «De tre Musketerer», skrevet av den franske forfatteren Alexander Dumas i 1844, om livet i deler av Frankrike rundt 1630-1660? Da husker du kanskje også mottoet til musketerene, den franske kongens livgarde; «en for alle, og alle for en». Boken er filmatisert en rekke ganger, både i Frankrike og i Hollywood. De fleste som leser boken, eller ser en av filmene, sitter igjen med en følelse av viktigheten, og riktigheten, av skjebnefellesskapet de delte, disse kongens soldater, og hvordan de sammen løste utfordringer som var større enn hva hver og en kunne klare alene.
Noe senere i den franske historien, under revolusjonene der, fikk vi mottoet «Frihet, likhet, brorskap» som den dag i dag er den franske statens motto.
Ordene, og det de betyr, har og vært en av bærebjelkene i frihetsutviklingen i de fleste demokratiske land i hundreårene deretter, Norge inkludert.
Det er nå, når jeg i valgkampinnspurten blir spurt om forskjellene mellom sosialdemokratisk politikk og borgerlig politikk, at disse historiske minnene dukker opp, og egentlig forklarer mesteparten av de prinsipielle forskjellene jeg ser.
Hos oss sosialdemokrater i Arbeiderpartiet er det fellesskapet som står sterkere enn enkeltpersonen, ganske enkelt fordi flesteparten får det bedre på den måten. Slik jeg leser summen av den borgerlige politikken er enkeltpersonen viktigst, fellesskapet kommer noe i bakgrunnen.
Det er når vi løfter i flokk at vi oppnår løsninger og resultater det ikke ville være mulig for noen av oss å oppnå hver for oss.
Slik er den norske velferdsmodellen utviklet. Vi bidrar alle inn i felleskassen og så fordeles midlene til de som har størst behov. Noen partier mener at alle bør være sin egen lykkes smed, vokse på sin egen suksess og falle med sin egen fiasko. Sikkert greit for de som har flaks og vokser mer enn de faller, men ganske ugreit den dagen tilværelsen ikke spiller på lag.
Den sosialdemokratiske politikken evner å legge til rette for at det skapes vekst og velstand, velstand for alle. De som jobber mest for å få det til, og de som tar størst risiko, sitter igjen med mer enn de andre. Det er både fornuftig og rettferdig. Milliardærene har det godt nok i Norge. Når sist synes du synd på en milliardær? Det sosialdemokratiske systemet derimot, passer på at ingen faller utenfor, ingen ramler mellom to stoler. «En for alle, og alle for en.
Jeg er glad i denne fellesskapsfølelsen, at vi bygger tilværelse og velstand sammen og at vi sikrer enhver en tilfredsstillende hverdag. Du «taper» nok litt i egen lommebok, i forhold til at du fikk beholde alt du tjente selv. Men du «tjener» så mye mer ved å sikre at felleskapet, med din hjelp, er i stand til å ta vare på alle, også de aller rikeste og de med minst. Også på deg, når den dagen kommer, og den kommer.
I en av filmene laget i Hollywood om disse tre musketerene, fremstår Kardinal Richelieu, Kong Louis den 13 sin statsminister, med sin egen tolkning av mottoet, når han sier «en for alle, og mer til meg».
Det er ikke sosialdemokratisk politikk og kardinalen deltok trolig i å så ett av de mange frø som senere førte frem til revolusjonene.
Et Stortingsvalg er også et verdivalg. Med stemmeseddelen din signaliserer du hvem du er, og hva du vil fremstå som. Er det viktig for deg med «en for alle, og alle for en», er Arbeiderpartiet et godt alternativ å stemme på.
Lars Atle Skorpen
Gruppeleder, Os Arbeiderparti