Aamoth til Os i kveld

Klokken 19 i kveld kommer generalmajor Olav F. Aamoth til Os for å holde foredraget «Den Kalde Krigen fra en Starfighters Cockpit».

Aamoth begynte på Flygeskolen i 1954. Han ble etter hvert skvadronssjef og stasjonssjef på Bodø hovedflystasjon. Etter utnevnelse til generalmajor i 1984, kom beordring til stillingen som kommandør for luftstridskreftene i Nord-Norge. Fra 1985 til 1991 var Aamoth generalinspektør for Luftforsvaret. I 1991 ble han beskikket som forsvarsattaché ved ambassaden i Washington, samtidig som han var nasjonal representant ved NATOs Atlanterhavskommando.

Fra 1990 til 1996 var Aamoth president i Norsk Aero Klubb, senere Norges Luftsportforbund.

Det blir plass til mange sidesprang under den tittelen, men den røde tråd i foredraget blir å følge utviklingen av vår nyeste forsvarsgren, Luftforsvaret, som kom hjem etter å vært del av et stormakts flyvåpen, RAF, i 5 år.

Vel hjemme skulle vi bygges opp for å løse Norges oppgaver, dette var før NATO, og vi var ikke noen velstående nasjon. Forsvarskommisjonen av 1946 foreslo en ramme med hovedvekt på jagerfly og med oppgave å forsvare vårt luftrom inntil vi fant ut om noen ville hjelpe oss. Før dette var på plass forandret verden seg dramatisk, Jernteppet delte Europa og vi ble i medlem av NATO. NATO trakk opp rammen for vårt Luftforsvar, hovedvekt på jagerfly som skulle støtte USAs og NATOs strategi.

Det fulgte et tiår med storstilt oppbygging av baser og flyavdelinger med nytt og avansert materiell, penger var ikke lenger problemet, få jobben gjort, ikke neste år men helst i morgen var oppdraget! Ved våre jagerskvadroner var stor og, kontinuerlig øvingsvirksomhet hverdagen i et krevende geografisk miljø. Virksomheten og været stilte så store krav at vi hadde ikke behov for andre motstandere. Stormakten i øst så vi flygere ikke noe særlig til i de første årene, vi bare visste han var der og vi ble fortalt hva han hadde av fly.

Ved inngangen til 60-årene begynte bildet å endre seg, Sovjetiske fly av nye typer beveget seg stadig lenger vestover og nedover langs vår kyst. Norsk suverenitetshevdelse til en realitet og vi måtte innse at øvelse var en ting, virkeligheten var noe annet. Våre F-86 og F-5 ville ikke ha store muligheter i en alvorlig konfrontasjon. Starfighteren, alle jagerflygernes drømme fly, kom som bestilt til oss på slutten av våpenhjelpen fra USA og gav oss nå evnen til å utøve vår oppgave på en god måte.

Gjennom klimakset av den kalde krigen i Nord, fikk vi som var på Bodø i disse årene oppleve en periode som var svært krevende men også tilfredsstillende. Vi hadde god trening og det beste utstyr og oppnådde resultater som også imponerte våre allierte. Det var en periode i Luftforsvarets historie som har blitt en solid ballast for flygere og teknikere på veien videre inn i en verden hvor utfordringene står i kø.

Ved Sovjets sammenbrudd var det naturlig å spørre om det Luftforsvar vi hadde bygget opp gjennom disse årene kunne ivareta fremtidens oppgaver. Erfaringene så langt er at det kan vi og det er vel verdt å se på hvorledes vi nådde dette nivå, og ikke minst hvorledes vi kan opprettholde det. Min egen tid i Luftforsvaret fra 1953 til 1994 falt i grove trekk sammen med Norges møte med den kalde krigens utfordringer på NATOs Nordflanke. For meg blir det derfor naturlig å se tilbake på denne viktige perioden fra orkesterplass, fra Starfighterens cockpit.

Etter foredraget blir det hyggelig samvær med mer flyprat, lotteri, kaffe og noe å bite i.

For å dekke foredragsholders reise- og oppholdsutgifter samt bespisning for oss alle, må vi be om 200,- kroner pr. person ved oppmøte.

På vegne av Gamlekara;
Tore Øvreeide, Øystein Heggland, Svein Døsen, Einar Jacobsen, Reidar Lekven og Gaute Dyrdal.