– 300 kroner held liv i ein familie i fire veker

Denne veka har Os Røde Kors plassert ut 28 bøsser i butikkar og andre folksame plassar i kommunen.

– Å gå med bøsser på dørene krev eit større apparat, då må vi vera rundt 160 bøssebærarar. To gongar i året har vi slike aksjonar med utplassering av bøsser for innsamling til katastroferamma område, og saman med støtte per telefon gir det god effekt, seier Frøydis Østensen og Kristian Strønen.

Sist gong blei det samla inn 15.000 kroner i kontantar. I tillegg kom støtte gjeven via sms eller Vipps.

– I budsjettet til Os Røde Kors gir vi sjølv 50.000 kroner i året til slike aksjonar. Dette er midlar frå blant anna flaskepant og grasrotandelen. I vår gav vi 25.000 og no, i samband med denne aksjonen, gir vi 25.000 kroner.

Verste svoltkatastrofe på 70 år

I denne runden er det ein landsomfattande appell frå Røde Kors sentralt for å hjelpa 30 millionar menneske som er berørte av svoltkatastrofe i Aust-Afrika og Jemen. 1,5 millionar av desse er born.

– 300 kroner er nok til å halda liv i ein familie på fem i éin heil månad. Røde Kors og fleire andre hjelpeorganisasjonar jobbar iherdig i desse landa for å hjelpa, men behovet er enormt.

– Heldigvis opplever vi stor gjevarglede i Os. Enkelte gir veldig mykje. Det har også vore velvilje når vi no har vore ute for å setja frå oss bøssene og henga opp plakat med informasjon. Bøssene blir ståande til 26. september, sånn at dei er synlege i butikk i to helger.

Førebudd av markørar på lokalt kurs i Kolskogen

I Os Røde Kors er aktiviteten høg. Nyleg har det vore to helger på rad med kurs for 18 nye medlemmar i hjelpekorpset, 5 av dei frå Os. Her var endå fleire markørar og observatørar på plass til ei av øvingane.

– Mens desse venta på at øvinga skulle starta så skifta dei etikettar og sørgja for at bøssene var plomberte.

Hausten held fram med fleire kurs, blant anna i samband, bruk av nødnett, kurs i søk og redning og kurs for besøksvenar.

----------------------------

Meir om aksjonen og bøsseinnsamlinga:

Katastrofen må bryte lydmuren!

Av Nina Solvår Sælen, leder Os Røde Kors

Omfanget av sultkatastrofen i Øst-Afrika og Jemen er enorm. Den rammer i dag seks ganger så mange som Norges befolkning.

Barn må gå dager, kanskje uker uten mat og vann. 1,5 million barn er kritisk underernærte og står i fare for å dø av sult. Nesten alle dyra er døde, familier må flykte i ukevis – ofte i områder helt uten veisystem. Det er intens varme og tørke.

Mange vil mene at det er en norsk verdi å hjelpe de som har mye mindre enn oss. Og mange har allerede bidratt. Røde Kors har gjort mye, men vi er nødt til å gjøre mer. Mye mer.

Et stort og farlig arbeid
Tallet på de som er rammet er nå oppe i 30 millioner mennesker – og det øker. Pengene hver og én av oss gir går direkte til nødhjelpsarbeidet, og Røde Kors er i alle landene der sultkatastrofen er et faktum.

I Somalia har 1.146.000 mennesker hittil fått hjelp fra Røde Kors og 21.096 underernærte barn har fått livreddende behandling.

I tillegg har 260.000 mennesker fått kontantutbetalinger og dermed støtte til å kjøpe mat på det lokale markedet. I Sør-Sudan har Røde Kors gitt helsehjelp og delt ut matrasjoner. I flyktningleirer nord i Uganda bor det nå 800.000 flyktninger fra Sør-Sudan, 270.000 av disse har ankommet de siste ti månedene. Røde Kors sørger for helsehjelp, tilgang til rent vann og sanitæranlegg i fire av disse leirene. Våre vanningeniører reparerer brønner og vanninstallasjoner i områder hvor tilgang er vanskelig for andre organisasjoner. Vi deler ut såkorn, jordbruksutstyr og fiskeutstyr for å gi mennesker en økt mulighet til å klare seg gjennom vanskelige perioder. I enkelte områder er tilgang for humanitære organisasjoner en utfordring på grunn av vold. Sykehus og klinikker får utstyr og medisiner for å kunne behandle syke og skadde.

Likevel er gapet mellom behovene og ressursene vi har fortsatt for stort, tross den enorme innsatsen til Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC), FN og andre nødhjelpsorganisasjoner. I lys av de store tallene og omfanget kan man spørre seg hvordan det kan være så øredøvende stille om katastrofen i norske medier – en katastrofe som rammer så uendelig mange?

Samme jordklode
I Norge har vi akkurat hatt et uhyre spennende stortingsvalg, og mediene har vært fylt med lokale og nasjonale saker. I Hordaland er det mye fokus på arbeidsplasser, samferdsel og kommunesammenslåing. Vi har steile debatter om hvor milliardene skal brukes, skal vi ha sykehus i distriktet og skal vi få ny E16?

Siden vi lever på samme jordklode, er det fristende å sette det opp mot hva det koster å redde et lite menneskeliv i Somalia, Sør-Sudan eller Jemen. Ikke misforstå, det er viktig med velferd, helse, sykehus og skole her i landet vårt. Men jeg mener at det er min plikt å si ifra om den stille katastrofen som rammer 30 millioner av våre medmennesker.

For 250 kroner kan et underernært barn få behandling i 11 uker eller 78 (!) personer kan få rent vann i én måned. For 350 kroner kan et barn få behandling helt til det er friskt. 350 kroner, det er omtrent det samme som én pizzamiddag koster for en familie i Norge.

Ingen motsetning
Også vi i Røde Kors følger diskusjonene om helseprioriteringer, veifinansieringer og skole. De er viktige. Åpenhet og diskusjon, det er slikt som sikrer et demokrati. Samtidig får vi inn sterke rapporter fra våre delegater og frivillige på oppdrag i land i Øst-Afrika og Jemen. De ser desperate foreldre som koker blader de finner til barna sine for å overleve. Mødre som har måttet ta det umenneskelige valget om å legge fra seg sitt nyfødte barn i veikanten, for å kunne flykte med sine to andre. I Sør-Sudan, der det i store deler av landet ikke er veier å kjøre på, flykter med det lille de har fra overfall, voldtekter og massakre.

Røde Kors prioriterer å dekke humanitære behov der andre organisasjoner ikke jobber. Vi ønsker nå å trappe opp innsatsen ytterligere. Behovet er enormt. Vi må gjøre mer. Derfor har vi en innsamlingsaksjon lørdag 16. september til sultkatastrofen i Øst-Afrika.

Det står bøsser på ulike butikker, bensinstasjoner og kafeer i Os kommune. Bli med på dugnaden som redder liv. Vi har ingen tid å miste.