1. mai = velferd til alle

Har du det bra i livet ditt? Tja, vil vel de fleste av oss tenke som svar på et slikt spørsmål. Egentlig har vi det bra, med unntak av at vi kunne tenkt oss noen justeringer til det bedre, her og der.

Hender det at du tenker over hvorfor du har det bra? Sikkert ikke så ofte, siden det her i Norge er vanlig at de fleste har det bra, mesteparten av tiden. Har du det bra, er det selvsagt i stor grad din egen fortjeneste på det daglige, personlige nivå. Din egen innsats på skole, i arbeidslivet og i familielivet har i stor grad tatt deg dit du er kommet, et sted som er vel fortjent.

Men minst like viktig årsak til at du har det jevnt over bra i dag, er innsatsen til de som gikk foran deg, og som gjennom mange tiår deltok i å kjempe frem, og å forhandle frem, den velferdsstaten vi i dag er en del av.

De muligheter du, og de du er glad i, i dag har til å realisere sine liv ut i fra evner og interesser har ikke kommet av seg selv.

De er et resultat av arbeiderkamp og forhandlinger.

Det sikkerhetsnett vi alle i Norge er omgitt av, om vi taper helsen, om vi mister jobben eller på annen måte kommer i en krevende situasjon, har heller ikke kommet av seg selv. Det er et resultat av arbeiderkamp og forhandlinger. Rett til barnehage, rett til utdanning, rett til jobb, rett til helsehjelp, rett til omsorgstjenester og mange andre rettigheter vi i dag tar for gitt, er alle et resultat av arbeiderkamp og forhandlinger.

I Norge er du sikret å få din velferd ivaretatt, dag og natt, fra vugge til grav, om du skulle få behov. Mer og bedre velferd for alle finnes knapt noe annet sted.

Jeg blir både stolt og rørt når jeg tenker på denne historiske velferdsutviklingen. I Norge har vi kommet langt, fort. Det er ikke mange tiår siden det var vanlig å være fattig i Norge. Noen få var rike, veldig rike. Viljen til å dele var moderat. Ikke alle kunne spise seg mett hver dag. Mange frøs fordi det var for dyrt å holde varmen oppe i rønnelignende boliger. Altfor mange barn ble syke av sykdom som kunne behandles, men som ikke alltid ble det, fordi man ikke hadde penger til det. De som hadde mest fra før, fikk de beste mulighetene. Kom du fra fattige kår var veien lang og bratt for de fleste som ville ta seg frem i livet.

Dette er innholdet 1. mai-markeringen har for meg. Stolthet over hvordan «den norske oppskriften» har virket til det beste for alle.

Glede over å se hvordan vi på den ene siden evner å fordele fellesskapets verdier slik at alle får en andel som er tilstrekkelig til å skape sitt eget gode utgangspunkt, basert på egne evner, interesser og ambisjoner, og på den andre siden motiverer alle som vil, til å skape egen virksomhet og egne muligheter. Takknemlighet overfor de som i tidligere tider brydde seg så mye om andres rett til velferd at de streiket og sang i solidaritet med de som selv ikke evnet å kreve noe for seg selv.

I dagens moderne Norge er alle politiske partier av en viss størrelse enige om viktigheten av velferds- og velstandsutvikling for alle. Ingen tar til orde for å ta vekk rettigheter du har som innbygger her. Noen forslag om mindre justeringer dukker opp fra tid til annen, og det er bra. Det holder den politiske diskusjonen vital og meningsfull. Likegyldigheten er kanskje velferdsstatens største fiende og likegyldigheten er en størrelse du selv fullt ut kontrollerer.

Når vi nå snart markerer årets 1. mai tør jeg utfordre deg til en av to ting; Bli med på markeringen i Os som starter klokken 16.30 i Minneparken med innlegg av Marte Mjøs Persen, leder av Bergen Arbeiderparti, og som fortsetter kl 17.00 i Kløvertun med tale av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Alle er like velkommen, uansett partitilknytning eller politisk ståsted. Eller bruk en kort liten stund til å tenke på dine foreldre, dine besteforeldre og dine oldeforeldre, og alle andres foreldre, besteforeldre og oldeforeldre som gjennom strev, slit, forsakelser, arbeiderkamp og forhandlinger skapte den velferdsstaten du er en del av i dag.

Da vil også du fylles med stolthet, glede og takknemlighet, helt uavhengig av ditt partipolitiske ståsted nå. Det er en følelse jeg unner deg. Send en varm tanke til generasjonene før deg, og tenk litt på hva du kan bidra med for å sikre, og videreutvikle, det grunnlaget som er lagt.

På vegne av styret i Os Arbeiderparti

Lars Atle Skorpen
Gruppeleder