Problematisk invitasjon

Mange norske barne- og ungdomsskoler inviterer i disse dager til skolegudstjenester i samarbeid med Den norske kirke. Det er allikevel noe jeg stusser over ved informasjonen fra Os ungdomsskule.

Først og fremst vil jeg berømme Os ungdomsskule for at de er påpasselige med å sende ut informasjonen i god tid. Det er mange skoler landet rundt som har problemer med å sende ut denne informasjonen i god nok tid slik at elever og foresatte har mulighet til å ta et godt og informert valg om hvilket opplegg de ønsker at elevene skal delta på. Dette fortjener skolen en applaus for. Dette er også viktig for at man skal kunne klare å oppfylle regelverket til Utdanningsdirektoratet også på andre områder.

Allikevel er det noen problemområder som lyser opp hos meg når jeg ser informasjonen fra skolen.

Det hevdes for eksempel i teksten at gudstjenesten gir innsikt i grunnlaget for Den norske kirke, og at dette er et kompetansemål i læreplanen. Jeg har problemer med å finne kompetansemålet som det siktes til i denne sammenhengen – ettersom jeg ikke kan hente kompetansemål fra KRLE-faget for å rettferdiggjøre skolegudstjenesten. Utdanningsdirektoratet sier jo som kjent at ”[g]udstjenesten kan ikke være en del av KRLE-faget”.

• Les òg: Rektor Kåre Lutro svarer

Skolen fremlegger også tydelig at de har en klar og tydelig holdning til at elevene forventes å møte opp til gudstjenesten. Dette, sammen med den manglende aktive påmeldingen til begge tilbudene, tyder på en lite likebehandlende og likestilt holdning til begge arrangementene som skal finne sted på skolen denne dagen.

Det er problematisk fordi det bygger opp et sosialt press som allerede eksisterer, og som gjør det vanskelig å være ”de andre” som ikke er med på arrangementet. På tross av at dette i seg selv er problematisk så er det skolens forventning om størst mulig elevengasjement som gjør meg betenkt i denne sammenhengen. Skolen formidler at sang og musikk blir en svært viktig del av dette, og vi vet allerede at Utdanningsdirektotatets regelverk for gudstjenester i skoletiden også gjelder for øvingsperioder til skolegudstjenester.

Da lurer jeg på to ting; om det kommer til å være øving til gudstjenesten i skolen, og om hva for et tilbud får elevene som ikke skal være med på gudstjenesten i innøvingsperioden i så fall?

Ved siden av disse tre spørsmålene så håper jeg at skolen har informert grundig om fritaksordningen tidligere på året da dette er en forutsetning for å kunne sende ut slike invitasjoner. Særlig når de ikke nevner at fritaksretten i opplæringslovens §2-3a er der fordi dette er regnet som et klart forkynnende opplegg og som Utdanningsdirektotatet gir beskjed om at det er ekstra viktig at det blir informert godt og grundig om.

For å oppsummere så håper jeg at Os ungdomsskule og Os kommune vil kunne svare meg på 4 spørsmål:
1. Hvilket kompetansemål i hvilken læreplan siktes det til i informasjonsbrevet som er sendt ut?
2. Hvorfor er det ikke valgt en aktiv påmelding til begge tilbud slik Utdanningsdirektoratet anbefaler?
3. Vil det være øving til gudstjenesten i skolen?
4. Hvilket tilbud får elevene som ikke skal være med på gudstjenesten i innøvingsperioden?

Den norske skolen er og skal være en fellesskole for hele mangfoldet av elever. Da må vi som skole passe på at vi ikke ender opp med å være majoritetsblinde slik at vi ikke ser de problematiske sidene ved vår egen praksis. Derfor er det viktig at regelverk slik som regelverket for gudstjenester i skoletiden blir fulgt godt og grundig opp. Til det beste for alle elevene.

Christian Lomsdalen
Lektor, humanist og far