Os; Vi må feire kjærligheten!

Å ha et regnbueflagg flagrende høyt i sentrum skaper trygghet og respekt, samtidig som det skaper rom for inkludering, som vi trenger sårt nå i 2019.

Samtidig bør Os vise sin støtte til LHBT-personer her hjemme og skape en feiring for kjærligheten.

Jeg har flere ganger vært i Bergen under Pride-måneden juni, og sett byen dekorert i regnbueflagg fra topp til tå. Det gjør meg utrolig glad å se dette symbolet dekorere byens gater.

Regnbueflagget er et symbol med masse historikk og betydning bak seg, og er viktig for mange.

Flagget, designet av Gilbert Baker i 1978, er et symbol for identitet, kjærlighet og seksualitet. Samtidig er det et symbol for LHBT-personer sin kamp for rettigheter og frigjøring gjennom tidene.

Trine Lindborg fra Bjørnafjorden Arbeidarparti sa i sin interpellasjon i kommunestyre tirsdag 14. mai at «Når Regnbuedagene årleg blir arrangert i Bergen har arrangementet sjølvsagt også deltakare frå vår kommune. Mange kjenner seg tryggare i ein by med eit større og meir inkluderande miljø for deira seksuelle legning.».

Jeg er helt enig med henne.

• Referat frå kommunestyremøtet 14. mai

Det er lettere å finne slike flagg og markeringer i byer, hvor det er et større og mer inklusivt miljø. Nå har det heldigvis begynt å spre seg til bygdene.

For en stund siden var det Bygdepride på Osterøy, med nesten 300 i oppmøte.

Til tross for motstand fra pastoren ble det arrangert Bygdepride i Volda og Ørsta på Sunnmøre, med minst 2000 i oppmøte og 5000 på arrangementet.

Til og med to statsråder, Trine Skei Grande og Jon Georg Dale, begge fra ulike politiske parti, deltok i paraden.

Tenk at så mange mennesker var ute for å feire kjærligheten! Slike handlinger er det vi virkelig trenger i 2019, i en tid der LHBT-personer fortsatt utsettes for angrep på gaten, fordommer og trakassering.

Les òg: Pinleg debatt om pride-flagget.

Et regnbueflagg er et viktig politisk symbol.

Å ha et regnbueflagg i Os skaper en symbolsk og visuell trygghet, inkludering og respekt for LHBT-personer her hjemme i Os, både unge og gamle, uansett kjønn eller seksualitet.

Jeg synes også at det er på høy tid å få til Bygdepride i Bjørnafjorden. Flere ulike tettsteder har arrangert pride for å vise sin støtte for LHBT-personer, og det har vært stort oppmøte og engasjement.

Men det er ikke en folkefest heller: Pride er også en historisk markering for LHBT-personers kamp for rettigheter og frigjøring: rett og slett en kamp om å få lov til å være seg selv. Flere føler seg nok alene om følelsene sine og er redd for å ikke bli akseptert, men et regnbueflagg og pride i ei lita bygd som Os viser at man kan føle seg trygg om seg selv her hjemme. I tillegg skapes det aksept, medmenneskelighet og respekt.

Jeg håper og ønsker at kommunen velger å heise opp regnbueflagget.

Om flagger står i strid med lovverket om flaggbruk på offentlige bygg, så ønsker jeg at kommunen heller skal finne en annen måte å vise støtte på. Hva med å få laget streetart eller en installasjon i regnbuens farger? Jeg oppfordrer også til at noen osinger viser initiativ og deltar i å skape Bygdepride her hjemme.

– Jeg er lett med, og skal ha regnbueflagget mitt klart.

Lilly Grønvigh, 17 år
Elev, konsertarrangør, kreativ sjel og politisk engasjert